Dansk-Norsk kolonivelde

Portugiseren Vasco da Gama gjorde tre sjøreiser til India fra 1497 til 1524. Hver reise bestod av mange skip og mange sjøfolk. Det er sagt at da han så kysten av Sri Lanka (Ceylon) sa han: «Nå er det ikke langt igjen til paradis.» Det hadde han nok helt rett i, men han «landet» ikke der. India var hans reisemål.

En gryende interesse for andre land gjorde seg gjeldende i både Danmark og Norge. Det handlet om ulike typer handel, og for å sikre handelstrafikken satt en erfaren sjømann og offiser – admiral Ove Giedde - kursen mot Ceylon i 1618, seks grader nord for ekvator. Omtrent midt i landet satt Kongen av Kandy – som en av flere – og på en forunderlig måte ble det et slags handelssamarbeid, som også var blodig – og verre skulle det bli.

Ove Giedde reiste videre og kom fort til India og «landet» i Tranquebar som var en dansk koloni helt frem til 1845. Den ble da solgt til Storbritannia. Kolonien bestod av byen Tranquebar og et tilstøtende landområde hvor det bodde opp mot 20 000 indere og noen få hundre europeere, bl.a. dansker.

Dette som et aldri så lite bakteppe for den meget innholdsrike boken som nå foreligger – «En kort introduksjon til Danmark-Norge som kolonimakt» skrevet av Finn-Einar Eliassen. – Dette er en bok som handler om så mye, men kanskje først og fremst hvordan små kolonimakter kunne være med på å drive handel i den store vide verden. Solid skipsfart, gode offiserer og kvalitetsvarer er kanskje noe av svaret? Men tenk også på den atlantiske slavehandelen. Det er baksiden av det hele og en skam å se tilbake på.

Denne boken bør leses og leses igjen. Den er fullspekket av informasjon om en del av historien som holder på å bli borte, så å si, men som takket være Finn-Einar Eliassen kommer opp til overflaten så ivrige lesere kan sette seg bedre inn i de faktiske forhold. Hvor blodig og undertrykkende kolonialiseringen var blir neste spørsmål som bør diskuteres og tas alvorlig. At alt gikk smertefritt for seg er det ingen grunn til å tro. Historien forteller både om mytteri og rullende hoder.

Hvis admiral Ove Giedde hadde hatt suksess på Ceylon, kan det hende at verden hadde sett litt annerledes ut. Det er ikke tvil om at Vasco da Gama hadde rett; Ceylon er et paradis, et paradis dekket av grønne palmyrapalmer, og ulike steder i landet finnes det både krydder og te-produksjon som man kanskje ikke finner noe annet sted i verden. India derimot var et rikere land med en større ressurstilgang.

Ceylon er dessuten ikke ukjent med kolonialisering – både på godt og vondt. Portugiserne kom til Ceylon i 1505. På midten av 1600-tallet ble portugiserne drevet ut av nederlenderne, som fort ble koloniherrer. De ble beseiret av britene mot slutten av 1700-tallet, som holdt stand til 1948. Man kan fremdeles oppleve navn med røtter i koloniperiodene blant folk i Sri Lanka – Melvin de Mel, Roland de Silva, Albert Dimmers og Robert Douglas. Ceylonesiske, nasjonale navn er f.eks. Wiji Seniverathne eller Anthony Pillai. Dette er en hel vitenskap å sette seg inn i for den som vil ta det fatt. I tillegg kommer muslimene med sine navn og andre folkegrupper med sine. Landet Ceylon har også skiftet navn underveis. Tidligere het det bl.a. Taprobane. I dag heter det Sri Lanka som betyr «det lyse landet».

Alt dette visste verken Vasco da Gama eller Ove Giedde og hans sjømenn noe om; ei heller at det skulle bli slik. De var mest opptatt å få båtene frem og å drive handel. At det lå slit og arbeid bak – ikke minst fra de lokale innbyggerne – er det ingen tvil om, og i Tranquebar ble det bygget opp et helt samfunn. Dette og mye, mye mer introduserer Finn-Einar Eliassen leseren til i en enkel, velskrevet og lett tilgjengelig bok om et like viktig som alvorlig tema.

Jørn-Kr. Jørgensen