Journalist Bjørn Gjellums kamp fra å være slagrammet til å reise seg igjen er en type personlig og privat løft som krever den største respekt og som imponerer. Det er vel verd å lese hans historie som nå foreligger mellom to permer med tittelen «Slag-Bjørn» skrevet i samarbeid med Oddvar Schjølberg som har en bred og allsidig bokproduksjon i sin portefølje.
Bjørn Gjellum har på sin side et langt liv i journalistikken bak seg – både innen kristen radio, TV og bladarbeid. Også det ganske imponerende. Enhver som har arbeidet med media vet at det er en ting som er hellig, nemlig deadline. Og det har Gjellum i sitt liv hatt hengende over seg i mange, mange år. Det tar på og sliter.
Nå foreligger boken om Gjellums liv; dvs. det er like mye om sykdommen som om «alt» mulig annet. Dessverre blander både forfatteren og Gjellum inn politikere i teksten for å legitimere hvilket enestående arbeid Gjellum har gjort innenfor den kristne medieverdenen. Det trekker etter min oppfatning ned og gir boken en side som jeg ikke oppfatter som god. Bjørn Gjellums arbeid står meget – MEGET – godt på egne bein!
Boken er satt sammen av Bjørn Gjellums historie. Det som kunne ha blitt en varm og følsom bok om livets innerste smerte og virkelighet, er blitt en smule rotete og savner en forlagsredaktør som burde ha tatt denne jobben og rettet opp manuskriptet, laget overganger og sammenhenger. Boken er gitt ut av Lunde Forlag i Oslo.
Likevel er dette en god bok som forteller om et liv og en skjebne som mange bør lese for å fatte og forstå hvilket enormt arbeid som ligger bak det løftet Gjellum har gjort i sitt eget liv. Det er imponerende og viser at det er god tæl i gutten.
Et sted i forordet skriver forfatteren Oddvar Schjølberg: «Dette er en personlig og ærlig beretning fortalt med Bjørns egne ord. Det er en bok som ønsker å formidle håp etter en alvorlig diagnose.»
Og håp formidler Bjørn. Han er selv et eksempel på at det nytter. Jeg er takknemlig over å ha lest boken og jeg er full av beundring for det løftet han har gjort. Det krever respekt og er et forbilde for andre. På mange måter minner han meg om den engelske radioreporteren Douglas Ritchie som skrev boken «Etter slaget». Han arbeidet for BBC under hele krigen, ble direktør for BBCs Europakontor og fikk et hjerneslag 50 år gammel, og kom tilbake med full førlighet.
«Det er von i hangande snøre.» Bjørn Gjellum har med all tydelighet vist at det nytter.
Stå på Bjørn!
Jørn-Kr. Jørgensen