Jan Alexander S. Brustad
I limbo
Å være flyktning er en tilstand av total usikkerhet. Den som har vært det vet at man så godt som hele tiden befinner seg i et «ingenmannsland» hvor verken nåtiden eller fremtiden er sikker. Det er og må være vanskelig.
Men siden tidenes morgen har folk vært på flukt, og etter hvert har verden lært seg å håndtere flyktninger. Enskjønt – enhver situasjon som skaper flyktninger er spesielle og individuelle. Fellestrekk er det selvfølgelig, men hvert menneske er et spesielt tilfelle.
Jan Alexander S. Brustad har nettopp publisert boken «I limbo». Den handler om Norge, de jødiske flyktningene og behandlingen av disse i årene 1933-1945. Altså er det vår nære historie, noe som gjør denne boken interessant fordi den kaster lys over noe vi nok har visst om, men som de fleste ikke har tenkt så mye over.
Denne boken forteller og beskriver noe om situasjonen innenfor den tidsepoken han behandler.
Bokens styrke ligger i at Brustad makter å trekke frem enkeltindivider og langt på vei forteller deres historie. I mange tilfeller er dette mennesker som på en eller annen måte har utmerket seg i samfunnet. Leseren kan derfor identifisere seg med de personene Brustad skriver om. Noe som skaper både interesse og forståelse.
«I limbo» er en tettskrevet bok med en massiv informasjonsflom som leseren må gjennom. Det virker som om forfatteren har gravd dypt i arkivene og virkelig skrevet de jødiske flyktningenes historie. Han begynner med Europa på 1900-tallet og strekker historien til etter annen verdenskrigs avslutning. Boken hadde en litt spesiell tilblivelse og den får leserne ta del i.
Når spørsmålene om flykninger reises, reises det også motspørsmål, og et stykke på vei diskuterer Brustad disse. Veldig bra!
Forfatteren er historiker og rådgiver ved Holocaustsenteret i Oslo. Hans bok er et dypt og omfattende arbeid som føyer seg inn i den lange rekken av bøker vi har om jødene i Europa og Norge. Alle er like viktige.
Fra ordboka: «Limbo, også kalt forhelvete eller limbus, er en tilstand mellom salighet og fortapelse.»
Jørn-Kr. Jørgensen