Tore Gundersen
Fjordane politikammer
Det er vanskelig å si, men de aller fleste politikamre i Norge har på en forunderlig måte klart å skrive sin historie mellom to permer. Den sist publiserte er Fjordane politikammer med særlig vekt på motstandskampen 1940-45 ført i pennen av Tore Gundersen; utgitt så seint som høsten 2023 på «eige forlag» som det heter.
Det er ikke noe mindre enn en stor prestasjon å skrive og utgi denne typen politihistorie fordi den bygger på et frivillig initiativ og krever en hel masse historiske kunnskaper og undersøkelser både «høyt og lavt» før selve skriveprosessen kan begynne. I tillegg kommer bilder og illustrasjoner og alt det andre som flettes sammen til en bok mellom to permer. Det er imponerende, og så vel politiet – Justisdepartementet som Politidirektoratet, det enkelte politikammer og Norsk Politihistorisk Selskap skal være takknemlige for at det finnes ildsjeler som både «vil og kan».
Foreliggende bok handler altså om Fjordane politikammer – med vekt på krigen 1940-45. Kammeret skriver sin historie tilbake til november 1897 og ble stedsplassert i Florø hvor det hadde kontoradresse frem til 1. januar 2016. Da ble Fjordane slått sammen med Bergen og Hordaland politidistrikt som senere ble Vest politidistrikt med adresse i Bergen.
Denne boken handler om krigsårene og trekker sammen historien om noe av det som skjedde under naziststyret på både godt og vondt. Foruten å fortelle om det lokale politikammerets historie, forteller boken om Måløyraidet og Nordsjøtrafikken – og lagt på vei politiets medvirkning og engasjement i disse. Det var også raid mot Florø – og disse beskrives også.
Boken inneholder mange detaljer og stoff som ikke har vært så godt kjent blant folk flest. Av og til blir det litt knapt – f.eks. om Aksjon Polarkreis hvor 271 kolleger fra hele landet ble sendt til konsentrasjonsleiren Stutthof i det tyskokkuperte Polen. I det fulle og hele har forfatteren likevel klart å skape et bilde av det hele som både er Norgeshistorie, lokalhistorie og politihistorie.
Jeg har stor sans for den typen bøker som Tore Gundersen her har skrevet. Den er helt upretensiøs og ligger ikke an til det store opplag, men den forteller om tjenestemenn og andre som gjorde en innsats for folk og fedreland, og den løfter frem kvinner og menn med ekte nasjonalfølelse. Det er forfatterens fortjeneste.
Boken er full av bilder av de personene som omtales, noe som gir den beskrivende teksten et løft og som gjør boken ytterligere verdifull for leseren.
Jørn-Kr. Jørgensen