Mens året ennå er nytt legger Geir Selbæk som er professor i alderdom en strålende bok om demens på bordet. «Alt du bør vite om demenssykdommer og hvordan de kan forhindres» står det på omslaget. Det lover bra...
Det er skrevet mange bindsterke bøker om demens og ulike demenssykdommer og denne føyer seg inn i et helt bibliotek av bøker om det samme emnet. Det som gjør at denne boken for meg skiller seg ut, er den klare og konsise fremstillingen av de ulike demenssykdommer. Den som er opptatt av og interessert i dette, har mye å lære. Spesielt fordi det er enkelt i språkformen.
Den andre avgjorte styrken i foreliggende bok, er kasuistikkene – de delene av boken der Selbæk forteller om mennesker som på ulike måter er rammet av en eller annen form for demenssykdom. Her er det mulig å «kjenne igjen seg selv», eller rettere sagt det man eventuelt står midt oppe i med en mor, en far eller andre. Det er mye å lære, og kunnskaper er aldri noe man kan få for mye av.
Boken inneholder også gode råd om hvor man kan, om ikke forhindre og forebygge, så hvordan man kan bremse en demenssykdom. Det handler om fysisk aktivitet, hjerneaktivitet i form av å lese, høre på radio, se på TV, snakke med folk – altså være aktiv og leve livet.
Å få en demenssykdom er noe vi alle er redde for. Vi kan ikke gjøre annet enn å gjøre så godt vi kan og ta vare på dem som er rammet. Kunnskaper pårørende til en demenssyk sitter med er bra og ens egne kunnskaper om sykdommen kan også være en god ballast i livet. Er en først rammet hjelper imidlertid verken det ene eller andre. Da gjelder det å ha et godt støtteapparat.
Ikke noe med demens er enkelt eller lett. Det krever ressurser, det krever innsikt – og det krever omsorg. Et godt stykke på vei hjelper denne boken leseren til å forstå hva det handler om. Trygghet er et viktig moment – og kunnskaper skaper trygghet.
I spørsmålene rundt en demenssykdom er vi alle rundt det samme bordet – spørrende. Geir Selbæks bok gir noen svar.
Jørn-Kr. Jørgensen