Hilde Eliassen Restad
Det amerikanske paradokset
Den 8. august 1974 annonserte president Richard M. Nixon at han ville trekke seg som USAs president på bakgrunn av fadesen med innbruddet i Watergate. Hele landet stod på hodet og de første dagene visste ikke det amerikanske folket hva som var hva og knapt hvem som var hvem.
Dagen etter gikk han av og Gerald Ford overtok verdens mektigste embete. Samme dag ankom jeg New York for første gang i mitt liv for å bli journalist i Nordisk Tidende; en småbyavis i en storby med redaksjonslokale på 5th Avenue i Bay Ridge i Brooklyn – et sted verken Nixon eller Ford hadde satt sine bein. Men fra mine små rom på 67th Street i verdensmetropolen rakk fjernsynsbildene frem på mitt svart-hvitt tv og jeg fulgte prosessen time for time, dag for dag. Landet var i et slags opprør mot seg selv. Det dirret i mer en hamburgerne.
Å nærmest bli kastet over Atlanterhavet til New York som 19-åring for å skrive om både Nixon og andre nikse- og triksepinner, var en voldsom øvelse som krevde mer enn det en gammel Underwood-skrivemaskin kunne klare, enn si langt mer enn jeg evnet å forstå og fatte, med demokrater, republikanere, guvernører og kongressmenn. Men alt både skal og kan læres, og tør man først begi seg ut i språket og knekker koden, er det nesten ikke grenser for hva man kan få til.
Den gangen eksisterte ikke den utmerkede boken om amerikansk politisk organisering som nå foreligger fra Hilde Eliassen Restad: «Det amerikanske paradokset – politikk, samfunn og historie». Boken inneholder på en måte grunnlærdommen for å forstå amerikansk politikk. Den skulle jeg gjerne ha hatt i 1972, men jeg var 50 år «for tidlig» ute ...
Men nå er boken her til glede, informasjon og opplysning, og den som setter seg ned og leser denne boken fra første til siste side er meget godt skolert til å fatte og forstå hvilke grunnteser virksomheten på Capitol Hill i Washington og virksomheten i Det Hvite Hus på Pennsylvania Avenue handler om. Den som har kunnskaper, står alltid bedre rustet.
I Amerika handler det veldig mye om identitet. Det er det mange utenforstående som ikke forstår. Identiteten kan gjøre så mangt med en Joe, en Henry og en Susann, og det er i det perspektivet vi må forsøke å forstå den amerikanske folkesjela. Det er faktisk likedan i Norge – eller Sverige – men med et annet kulturelt utgangspunkt, en annen identitet. Bl.a. hva som skapte den amerikanske identiteten forteller Hilde Eliassen Restad og gir leserne et førstehåndsinntrykk av hva som gjelder. Det gjør det enklere for andre å forstå – helt grunnleggende før meningene om «Uncle Sam» får mulighet til å utvikle seg. Identitet er altså et stikkord.
Men denne boken inneholder mye og forteller bl.a. om Høyesteretts rolle i det amerikanske samfunn, en rolle som er vesentlig sterkere enn i det norske demokratiet, og som nærmest også har en politisk og om nødvendig – inngripende rolle.
De to store politiske «retningene» – demokratene og republikanerne – gjennomgås også og forklares slik at det er mulig å forstå det. Enskjønt ... i Amerika finnes det alltid bakkanaler og veier å gå for å få et politisk budskap igjennom. Det er dette som for en som ikke bor og forstår landet fort kan bli forvirret av.
Denne boken bør leses sakte og inngå i dens bokhylle som er interessert i å forstå amerikanske forhold. Det er ikke gjort i en håndvending, men Hilde Eliassen Restad hjelper oss et stykke på vei, særlig på vår side av Atlanterhavet.
Well done, Hilde Eliassen Restad!
Jørn-Kr. Jørgensen