Tore Linne Eriksen
En kort introduksjon til imperialismen
Som et spennende alternativ til våren og sommerens bokbunke, kommer Tore Linné Eriksens bok «Den nye imperialismen» i Cappelen Damm Akademisk serien «En kort introduksjon til ...» - samfunnsmessige temaer presentert på en kort og elegant måte så alle kan forstå. I den nye boken i serien handler det om imperialisme. Men hva er det?
Jeg er ikke helt sikker på om norsk skole underviser i dette, og jeg er ikke så sikker på om det er tema verken ved forberedende eller andre studieretninger, men det er viktig å kunne noe om det. Derfor en liten definisjon fra Store Norske Leksikon:
«Imperialisme er en politikk som føres av en stat når den underlegger seg, eller forsøker å underlegge seg, andre stater og samfunn og former dem i sitt eget samfunnsbilde, ofte med religiøs eller ideologisk inspirasjon. Imperialisme betegner også ulike politiske tankeretninger, ideer eller teorier om det samme.»
Forklart på en annen måte: Det handler om at et land underlegger seg et annet land og gjør landet avhengig av seg med tilgang på ulike typer ressurser. I denne konteksten kan det også drives både slave- og menneskehandel – i det vesentligste er handel et bærende delement.
På ulike måter presenterer Tore Linné Eriksen dette både i Asia, Afrika og Amerika. Han kan sitt fag, og det er ingen grunn til å tvile på Eriksens fremstilling. Den er «to the point» og genial i sin form og fortelling.
La meg likevel peke på en imperialisme Eriksen ikke forteller så mye om, nemlig hva som skjedde i det gamle Ceylon, nå Sri Lanka, en liten øy sør for India på 65 000 kvadratkilometer.
Ceylon opplevde imperialismen i fullt monn hele tre ganger. De første som tok over Ceylon i nyere historie var portugiserne, da Francisco de Almeida kom til landet i 1505. Portugiserne tok over øya gradvis, og i 1517 kom det første fortet i hovedstaden Colombo. Senere på 1500-tallet ble hovedstaden flyttet til Kandy midt i landet, siden det der ikke var så store muligheter for angrep fra sjøen – Det indiske hav.
I løpet av den portugisiske kolonitiden var det mange av singaleserne på Ceylon som ble overtalt eller truet til å konvertere til kristendommen. Dette gjorde at den buddhistiske majoriteten mislikte den portugisiske okkupasjonen, og de strakk seg langt for å få hjelp utenfra. I 1602 ankom den nederlandske kapteinen Joris van Spilbergen den vakre paradisøya, og kongen av Kandy gikk til han for hjelp.
Så gikk det som det nesten måtte. I 1638 gikk nederlenderne til angrep mot Ceylon som endte med en avtale, og i 1660 var størstedelen av landet kontrollert av nederlenderne utenom Kandy-dynastiet. De protestantiske nederlenderne begynte straks en storstilt forfølgelse av katolikkene på øya, men de brydde seg ikke om buddhistene, muslimene og hinduene.
I løpet av Napoleons-krigene begynte Storbritannia å frykte at Nederland ville gi fra seg en del av sitt territorium på Ceylon til franskmennene. Av den grunn så de seg nødt til «å ta over» Sri Lanka og ga landet navnet Ceylon i 1796.
Først i 1948 ble Ceylon et selvstendig land i det britiske samveldet, og i 1972 tok Ceylon navnet Sri Lanka, som betyr «det lyse landet». Opp gjennom tidene har landet hatt flere navn: Ceilan, Taprobane m.m.
I 2022 er det fremdeles spor av kolonitidens imperialisme i Sri Lanka og mange andre land. I Sri Lanka finnes bl.a. navnene: de Vires (nederlandsk), de Mel (portugisisk) og Douglas (engelsk) for å nevne tre. Det finnes mange, mange flere. Ordinære Sri Lankesiske navn er f.eks.: Edrishinge og Dissanayake (shinala) - og Rayendram og Anthonypillay (tamil) bare for å nevne noen.
Imperialismens historie er utrolig nok spennende – forstemmende lesestoff om man vil ta det på alvor. Det handler om en form for okkupasjon som vi sjelden ser i våre dager, hvor idealet er frihet, rett og rettigheter – altså demokrati, den viktigste og den nyttigste styreformen verden har sett. I 2022 brukes ofte stormaktene sin innflytelse til å påvirke andre nasjoner. Det kan benyttes økonomiske midler, fysisk makt eller trussel om fysisk makt, teknologi og kommunikasjon.
Jeg anbefaler alle som vil ha kunnskaper om imperialisme til å lese Eriksens bok. Den er enkel, lett og tilgjengelig, og føyer seg pent inn i serien «En kort introduksjon til …», som kan bli temmelig lang om man vil lese mer og utvide horisonten.
Tore Linné Eriksens bok er en meget bra begynnelse.
Jørn-Kr. Jørgensen