Jan-Erik Smilden
Det osmanske riket
En høstdag for noen år siden kom jeg og mitt reisefølge med et seint fly inn til Istanbul med et fly fra Sør-Øst-Asia. Vi hadde reist i flere timer og var ikke opptatt av noe annet enn å bli kjørt til vårt hotell og sove. Det var mørkt i gatene og vi la ikke merke til noen verdens ting der bilen vi satt i suste gjennom gatene i byen som en gang het Konstantinopel.
Dagen etter våknet vi opp friske og uthvilte og tenkte: frokost. Vi gikk to trapper opp og kom til en takterrasse på hotellet vi bodde på. Det var en klar dag med litt høst i været. Vi fant et bord borte ved muren og jeg ble sittende å se – moskeen Hagia Sofia på den ene siden og Den blå moske på den andre. Med ett gikk det opp for meg at vi befant oss midt i Det osmanske riket. En fordums historie slo plutselig inn over takterrassen der ikke mindre enn tre kelnere var i ferd med å servere oss frokost.
Nå er det kommet en bok ført i pennen av Jan-Erik Smilden - «En kort introduksjon til det osmanske riket». Dette er den første boken på norsk om denne delen av Europa. Visst fikk jeg kjøpt både den ene boka og det andre heftet om «det osmanske», men Smildens bok er den første på norsk. Altså er det en begivenhet og et pionerarbeid. Men det var sannelig på tide!
Det står om Det osmanske riket på Internett: «Det osmanske riket eller Det ottomanske riket var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923. På høyden av sin makt på omkring 1600-tallet omfattet det Atalonia, Midtøsten deler av Nord-Afrika, store deler av Sørøst-Europa og Kaukasus. De mest perifere delene av riket var styrt av lokale herskere og var bare indirekte under kontroll av sentralregjeringen. Riket hadde sitt hovedsete i dagens Tyrkia (Istanbul) og ekspanderte både mot vest, sør og øst under sin 600 år lange historie.»
Det var altså her sultanene regjerte, og evnukkene hadde en betydningsfull rolle – enten de var hvite eller sorte. Dette er en del av historien som nesten er blitt borte, men Jan-Erik Smilden løfter den frem – og til nye høyder. Det er et godt stykke arbeid.
Med Det osmanske riket snakker vi om store områder med store folkemasser og en unik og ulik kultur i alle retninger. Det er nærmest umulig for en som er nysgjerrig på dette å holde oversikten, men Jan-Erik Smilden har skrevet en - om ikke enkel – så en lettfattelig og konkret bok som er inndelt både i tidsepoker og temaer på en oversiktlig og grei måte som gjør denne boken til noe bortimot et funn for den som vil lære mer om en spennende epoke i et levende område av Europa.
Denne boken som Smilden - som i egenskap av journalist har arbeidet med spørsmål knyttet til Midtøsten i 45 år – har skrevet, burde ha kommet for lenge, lenge siden, men når den nå foreligger er det bare å gjøre den til et selvstudium. De aller fleste mennesker har mer å lære.
En dag under oppholdet i Istanbul gikk vi opp til den gamle festningen og kom over noen gamle militærbrakker. Her lå Florence Nightingales museum – hun som ble kjent som «lady with the lamp». I dette området var det hun arbeidet sammen med sine 38 medsykesøstre, og det er sagt at hun og hennes medarbeidere reduserte dødsraten blant pasientene fra 70 til 5 prosent ved å introdusere nye og datidens moderne former for sykepleie. I 2021 sies det at museet er stengt – dessverre.
Jo, det er mye å lære. Jan-Erik Smilden har med denne boken brakt frem noe viktig ved europeisk historie ved å fortelle om Det osmanske rike og gjort deler av historien om det til allemannseie.
Det osmanske riket varte i 600 år. Etter Balkankrigene i 1911-1913 og ikke minst første verdenskrig gikk det riktig ille. I 1922 ble sultanatet avskaffet og året etter ble den tyrkiske staten internasjonalt anerkjent.
Siden kom så godt som alle landene i det som utgjorde Det osmanske riket oppe i alle verdens andre problemer.
Men det er en helt annen historie.
Jørn-Kr. Jørgensen