Sophie D. Fosså, Viktor Berge og Alv A. Dahl
Prostatakreft
For menn er det bare en ting som gjelder ved mistanke om prostatakreft: kunnskaper. Det skumle er at det finnes få eller ingen symptomer på denne sykdommen. Derfor gjelder det å være føre var. Halvårlige legeundersøkelser og måling av blodprøven PSA, er gode forebyggende faktorer.
Det er sagt at mennesket er eksperter på sin egen kropp. Det er både riktig og ikke riktig. Å knipe en prostatakreft før den får utvikle seg til noe katastrofalt kan være vanskelig, men ikke umulig. Igjen handler det om kunnskaper.
Symptomene – i den grad de finnes – er nesten umerkelige; vage til å begynne med og kanskje sterkere etter hvert.
Boken «Prostatakreft» av Sophie D. Fosså, Viktor Berge og Alv A. Dahl behandler dette temaet inngående. Enhver mann gjør klokt i å lese hva de tre skriver. Det er kanskje det som er den virkelige forebyggingen, at man kjenner til tilstanden og vet å håndtere den i eget liv før det går for langt og det ikke finnes noen vei tilbake.
Prostata, som mange ikke snakker om, fordi det både er personlig og kanskje litt ekkelt.
Med prostata snakker vi om en kjertel som ligger under blæren. Den har en tendens til å bli større med alderen og trykker derfor på urinrøret. En moderat forstørret prostata i seg selv, er ikke kreft. Mange menn opplever med alderen at vannlatingen blir hyppigere og forandrer seg fordi presset mot blæren blir større. Det er ikke farlig, men ubehagelig. Og det finnes medisiner for det – medisiner som både forminsker prostatakjertelen og utvider blærefunksjonen.
Det er først når en krefttilstand påvirker urinløpet en kan merke symptomer som ligner på dem som oppstår ved ordinær og godartet forstørrelse av prostata. Det kan være treg vannlating, tynn og svak urinstråle og problemer med å tømme urinblæren slik at den er helt tom.
Langt alvorligere er tilstanden hvis det er blod i urinen og blærebetennelse. Det er vanligvis tegn på sykdom i urinblæren, men kan også – om noe sjeldent - skyldes kreft i prostatakjertelen.
Andre symptomer å være klar over er blod i sæden og stadig mindre sædmengde; det kan ha sammenheng med prostatakreft, men også skyldes andre forhold som uansett bør undersøkes. Ulike typer smerter i endetarmen og forstoppelse, kan også være et tegn hvor de røde varsellampene bør blinke for nærmere undersøkelse.
Og vær klar over at når prostatakreft sprer seg kan det ofte kjennes smerter i ryggen, i bekkenet eller i hoftene. Smertene kan være problematiske å beskrive og vanskelig å lokalisere. Det gjelder å være obs.
Det er selvfølgelig ingen god idé å skremme noen når det gjelder prostatakreft. Det er en sykdom den enkelte må følge med på selv, og som sagt, PSA-prøven som fastlegen kan ta ved hjelp av en blodprøve, kan gi en slags indikasjon. Ligger den utenfor referanseområdet – som legen kan fortelle deg mer om – bør du be om videre undersøkelser.
Boken «Prostatakreft» er en guide for både pasienter og pårørende. Den gir svar på vanskelig spørsmål og bør nok leses sakte og flere ganger. Medisin på dette nivået er ikke nødvendigvis lett, verken å tilegne seg eller å forstå. Men da er det alltid en klok leveregel å spørre legen – eller en urolog, en spesialist på feltet.
Uansett er det å søke kunnskaper om sitt eget liv og sin egen helse, en klok investering. Boken «Prostatakreft» hjelper oss et stykke på vei. Kunnskaper er uansett en rikdom ingen kan ta fra verken deg eller meg.
Jørn-Kr. Jørgensen