Ellefsen/Sørli/Egge(Red.)
Kunnskap for et tryggere samfunn?
Det er ingen tvil om at boken «Kunnskap for et tryggere samfunn», om norsk politiutdanning fra 1920 til 2020, er en tungtveiende bok. En ting er at den med sine 640 store sider ruver og veier godt i bokterrenget, men den inneholder også grunnleggende stoff den bør sette seg inn i som vil forstå noe om politiet generelt og politiutdanningen spesielt. Dette er gode greier.
Boken er laget til Politihøgskolens 100-års jubileum som dessverre ble utsatt på grunn av pandemien, men nå foreligger boken som er et politijubileum verdig. «Kunnskap for et tryggere samfunn» er redigert – og delvis skrevet – av Hjørdis Birgitte Ellefsen, Vanja Lundgren Sørli og Marit Egge; alle i undervisningsstillinger ved Politihøgskolen som hver dag står i arbeidet med å utdanne nye polititjenestemenn og kvinner til tjeneste i by og land.
«Kunnskap for et tryggere samfunn» er Politihøgskolens motto og boken inngir til en kunnskapsflom som forteller om de grunnleggende og ideologiske beveggrunnene som førte til politiutdannelsen i Norge og at endelig Politiskolen ble en Politihøgskole. Det er lange støvleskritt og mange kamper som ligger til grunn for at politiutdanningen ble en høgskole, og boken «forklarer og forteller» noe om hvordan dette ble til virkelighet.
Det er mange ting å gripe fatt i når det gjelder politiutdanningen i Norge. Boken inneholder mye viktig stoff – blant det om kvinnenes inntog i utdanningen i 1958. Det hadde vært politikvinner i Norge før det – siden 1910 i Kristiansand – men i 1958 kom deres utdannelse inn i ordnede former. Ettertiden har vist hvor klokt det var – og er.
En kan fort få inntrykk av at veien frem til en høgskole har vært en evig kamp med «makter og myndigheter». Det er både riktig og ikke riktig. Siden 1920 har skolen utdannet polititjenestemenn og kvinner til en av samfunnets viktigste oppgaver – å opprettholde ro og orden. Skolen har opp gjennom årene kalt på elever og studenter fra alle kanter av landet og fra alle lag i samfunnet, og etter at skolen ble en høgskole i 1992 har den også fått satellitter i Stavern, på Kongsvinger – og en avdeling i Bodø.
Krigen i Norge har siden 1945 vært et traume for norsk politi, og denne boken åpner opp og forteller om utdannelsen av politifolk under krigen. At lederne var mer eller mindre erklærte nazister gjør ikke politielevene til tilhengere av den nasjonalsosialistiske idé. Her er det viktig å holde tunga rett i munnen i debatten. Det blir rett og slett for enkelt å skjære alle over en kam. Les og lær!
Politiutdannelsen i Norge har alltid vært i vinden – enten innenfor politiets egne rekker, i politiets organisasjoner, i Justisdepartementet eller blant politikerne. Vi har i dag et rettskaffent og demokratisk politi som har noe av den beste politiutdannelsen i verden.
Rettssikkerheten blant norske politifolk utdannet enten ved Politiskolen eller Politihøgskolen står høyt. Hva fremtiden vil vise og gi er det ingen som vet, men forliggende bok et hyperaktuell for den som vil vite mer og dvele ved politiutdannelsen i Norge.
Det er med politiutdannelsen som med alle andre yrker, jo mer og bedre kunnskaper du har for å gjøre jobben, jo sikrere og bedre blir oppgaveutførelsen. Det er derfor god grunn for at Politihøgskolens motto er «Kunnskap for et tryggere samfunn». Det er kunnskapene den enkelte politimann- og kvinne besitter som skal praktiseres der politifolk flest både skal og bør ferdes: ute i gata. Grunnlaget – og vel så det – for dette – legges ved Politihøgskolen i teoretisk og praktisk tilnærming.
Denne boken inneholder også en vesentlig del av Politiskolen – og høgskolens historie. Mange navn er nevnt, og noen er sikkert glemt, men alt vitner om en utdannelse som er underveis og på vei fremover. Fag som psykologi og tverrkulturell kommunikasjon og forståelse er kommet til etter hvert som samfunnet har utviklet seg siden skolens spede begynnelse i 1910. Andre fag har også vokst frem med økende interesse og behov – og flere vil helt sikkert komme til i årene som kommer. Politihøgskolen er under konstant utvikling.
Boken er en god bok å lese også for den som har tenkt seg å søke Politihøgskolen. Den forteller noe om hva det handler om – og nåværende og pensjonerte politifolk kan ha glede av å lese boken både for å få ny kunnskap og for å få en repetisjon av glade skole- og studentår. Det er mange gløtt og glimt, episoder og historier fra tidligere år.
«Kunnskap for et tryggere samfunn» er illustrert med noen få bilder, bl.a. noen morsomme gruppebilder. Det kunne godt ha vært flere. Gjenkjennelse skaper interesse enten man har gjort tjeneste i Norge eller utlandet, i nord eller sør i landet vårt.
De 21 kapitlene skrevet av flere forfattere som er eksperter på sine områder, tar alle for seg Politihøgskolens liv og virke fra ulike fagperspektiver. Boken er lettlest og lett tilgjengelig og er holdt i et moderne og godt språk. Min eneste innvending er at boken oppleves tung å holde i. Den egner seg ikke som sengelektyre, men til studier i konsentrasjon med godt lys ved en god pult eller i en god stol.
Spennende å lese om politiutdanningen i Norge. Godt levert av redaktører og forfattere.
Gratulerer med en innholdsrik og flott bok og gratulerer med 100-års jubileet post festum!
Jørn-Kr. Jørgensen