Sue Gerhardt
Den viktige kjærligheten
Åse Gruda Skard, som var en av Norges fremste barnepsykologer, sa en gang: Det eneste ditt barn ikke kan få for mye av, er kjærlighet.» Man behøver ikke ha vitenskapelige bevis for dette. Men boken «Den viktige kjærligheten» av Sue Gerhardt understreker igjen og igjen nødvendigheten av dette.
Boken tar for seg hvilke følelser som former et barn hjerne, og på en, to, tre er vi oppe i en situasjon alle som får barn og småbarnsforeldre burde interessere seg for. Dette er en fagbok som i sitt språk langt på vei retter seg mot fagpersoner, men mennesker som har interesse av sine egne barn og sine egne barns forståelse av verden, har mye å hente i denne boken.
Forfatteren peker spesielt på hvilken faktor tidlig stress spiller i et barns liv – for utviklingen av et barns nervesystem. Barn vet som regel å tilpasse seg situasjonen, og når barnet først tilpasser seg, tilpasser hele barnet seg. Skjer det mange, mange ganger kan det svekke følelses- og immunsystemet, noe som gjør barnet sårbart senere i livet for depresjon, antisosial adferd og spiseforstyrrelser i tillegg til fysisk sykdom.
Sigmund Freud – verdens fremste psykolog og sjelegransker hittil i verdenshistorien – mente at «barnets hvelv skapes mellom mors velsignede bryster». Det er der vi henter næring så å si til å leve livet og til å ta de brottsjøer som livet gir oss – både som ung og voksen. Men dette er bare delvis sant. Det finnes undersøkelser, bl.a. fra krigen på Sri Lanka, som viser at det viktigste i forhold til barn er at noen voksne tar ansvar. Det skaper trygghet, og det er trygghet et barn må ha og trenger for å utvikle seg og kunne stole på andre mennesker.
Det vi ser av disse tre små «vignettene» – stress, «mors bryster» og trygghet – gjør at vi forstår at det å ha med barn å gjøre, faktisk uansett alder, ikke er lett. Det krever først og fremst tålmodighet – og vilje – og, ikke minst, en enorm kjærlighet.
Jeg tror Åse Gruda Skard er den som har kommet lengst. Kan vi øse av kjærligheten til våre barn – og gjerne barnebarn – vil mye være vunnet, for å si det slik. På den annen side skal vi ikke underkjenne at biologien spiller en rolle, og det gjør kunnskapen rundt dette ytterligere sammensatt.
Hva sitter vi da igjen med? Kanskje han har rett Odd Einar Dørum som litt forenklet sier: «Du skal oppføre deg skikkelig». Det gjelder også mot barn. Så enkelt og så vanskelig er det.
Boken «Den viktige kjærligheten» er et flott supplement til alt vi ellers vet om dette. Å tilegne seg kunnskap om sine barns utvikling er alltid et gode. Ideelt sett bør man tilegne seg denne kunnskapen før man får med barn å gjøre. Det er nemlig når man sitter med barnet mellom hendene det gjelder.
Da begynner det virkelig store eventyret! Kjærlighet med respekt, grensesetting, vennlighet og positive tilbakemeldinger er nok viktige stikkord som ikke lar seg forbigå i denne konteksten. At vi viser barnet at det betyr noe – og er OK!
Jørn-Kr. Jørgensen