Super byguide om Trondheim

«Trondhjæm, Trondhjæm at æ reist ifra dæ», heter det i sangen og alt for seint i livet ble jeg klar over en glimrende byguide for Trondheim skrevet av Terje Bratberg og utgitt på Museumsforlaget i samarbeid med Selskapet for Trondhjems Bys Vel. Boken er kommet i tre opplag; det siste i 2014. Det er lov både å håpe og tro på en snarlig oppdatering.

«Byguiden - vandringer i Trondheim» heter denne innholdsrike boken som tar for seg Stiftsstaden fra A til Å nærmest. Det blir galt å skrive at hver eneste gatestump, krinkelkrok og vei er med, men her er likevel det meste som finnes både av severdigheter og annet med. Imponerende, spør du meg.

Boken tar for seg de ulike bydelene i Trondheim ut fra en tematisk inndeling – matbyen, parkene, kirkegårdsvandring, Kalvskinnet osv. Det er en spennende sammensetning som gjør en turist og besøkende til noe mye mer enn en «som kikker», men til en som observerer og deltar ... fordi en vet noe på forhånd, forutsatt at man har lest boken.

Under hvert tema er det lagt opp til tydelige og klare vandringer på kart som gjør at man med byguiden mellom hendene kan lese og «lese seg frem» gjennom historien. På den måten blir foreliggende bok et spennende verktøy i oppdagelsesprosessen. «Å reise er å leve» heter det, men her kan jeg gjerne føye til: «Å reise er å leve – å se og å oppleve». Det er hele hemmeligheten ved det å være turist.

La oss kikke nærmere på et tema – og en vandring: Kalvskinnet fra Nidarosdomen til Ilen kirke og litt lenger – og tilbake til Prinsensgate, er et glimrende utgangspunkt for en spasertur. «Institusjonsbydelen» har forfatteren kalt denne delen av Trondheim og det kan han for så vidt ha helt rett i. Her ligger f.eks. så godt som byens samlede gudshus i en avstand av mindre enn 200 meter – den jødiske synagogen, Misjonskirken, Frelsesarmeen, Baptistkirken og St. Olav katolske kirke. Det kan nesten ta pusten fra hvem som helst, men stopper du opp og leser, er det mye å lære om både dette og hint.

Den jødiske synagogen ligger f.eks. ved den gamle jernbanestasjonen på Kalvskinnet. Bygningen er selvfølgelig ombygd, og foruten å være verdens nordligste synagoge, inneholder bygningen et samfunnshus og ikke minst et jødisk museum med rituelt bad og et vakkert bord dekket til kosher måltid. Dette er det interessant å se for det åpner øynene for andre religioner og kulturer, noe som er med på å øke forståelsen og akseptasjonen.

Og slik kan man gå fra bygning til bygning her på Kalvskinnet – oppleve og se og lære. Lenger ut ligger «Slaveriet» som for noen år siden ble bygget om til rettsmuseum som senere er utvidet til også å ha lokaler i det gamle militærsykehuset og som i dag drives under navnet «Justismuseet» – en samlet fremstilling av politi- og rettsvesenet i Norge. Det mangler nok noe før alt er oppe og går, men det er mye å se og oppleve. «Justismuseet» er allerede en sjelden godbit for alle som er opptatt av den delen av samfunnslivet. Her er f.eks. den siste skarpretterøksa som var i bruk i Norge av skarpretter Samson Isberg utstilt. Hvis ikke den er et klenodie, da er ikke noe det!

Går vi ennå noen meter, kommer vi til Museumsplass. Her står det en spektakulær skulptur som har fått navnet «Refleksjon». Går man inn i den, reflekteres «hele verden» tilbake. Kikker man seg rundt, ser man en brosjestatue hvor en liten pike med en enda mindre håndkoffert sitter på en benk og venter. Det er Cissi Klein. Hun var jøde og ble arrestert av Statspolitiet 26. oktober 1942 og sendt så godt som rett til Auschwitz-Birkenau hvor hun ble gasset og utryddet for alltid. Men heldigvis, minnet om henne lever på Museumsplass hvor også en gate som bærer hennes navn går forbi.

Og jeg kunne fortsatt slik å fortelle om byen – den har enormt mye å gi besøkende. Et steinkast fra Museumsplass ligger Julius Paltiels plass, også han jøde. Han var konfeksjonsagent i Trondheim før krigen og ble arrestert 26. november i 1942, men overlevde mirakuløst oppholdet i konsentrasjonsleiren og kom tilbake til sin kjære by hvor han i årene etter krigen drev sitt agentur til han døde.

Jo, det er mye å fortelle om Trondheim. Byen byr på seg selv, og den byr igjen. Her har vi bare gitt et ørlite glimt av hva denne flotte byguiden forteller.

Et 4. oppdatert opplag bør ha den aller største interesse.

Jørn-Kr. Jørgensen