Den hellige Birgitta av Sverige

Det var en fin høstdag for noen år siden. Jeg hadde tatt bilen ned fra Oslo og befant meg i Vadstena i Sverige. Som nysgjerrig turist la jeg veien om kirken. Der fant jeg skrinet med Den hellige Birgitta av Sveriges jordiske levninger. 4. juli 1374 ble de stedt til hvile i den flotte kirken.

Nå har Unn Falkeid skrevet en populærvitenskapelig bok om Den hellige Birgitta med tittelen «Enken som utfordret Europa». Dette er en bok som må nytes mens den leses. Elegant forteller hun om Den hellige Birgittas liv som gjør at leseren rives med. Side for side fortelles det om Birgittas mirakler og hennes åpenbaringer. Det er på mange måter en underlig, men en enormt lærerik bok.

Det er skrevet mange bøker om Den hellige Birgitta av Vadstena. I mange år var Sven Stolpes bok den som fanget oppmerksomheten og fortalte folk flest om denne underlige kvinnen. Sven Stolpe kalte Birgitta: «... en vacker aristrokatisk dam, utrustad med okuvlig viljekraft ...». Det er nok riktig, men Den hellige Birgitta var mye mer – mye mer for oss alle. Det er dette Unn Falkeid forteller om.

Den Hellig Birgitta av Vadstena ble født i Uppsala i 1303. Hun ble 70 år og etterlot seg da hun døde en egen orden, Birgittinerordenen og et kloster bærer hennes navn.

Birgittas mor døde da hun var 10 år gammel og som 14-åring ble hun gift med Ulf Gudmarsson og fikk åtte barn med han – fire døtre og fire sønner.

I 1341-42 reiste Birgitta og mannen Ulf på pilegrimsferd til Santiago Compostella i Spania. Ulf døde i et kloster i 1344, men før det hadde de to bestemt seg for å leve hver for seg. Denne opplevelsen ble et vendepunkt for Birgitta. Historien forteller at hun ga fra seg alt hun eide til sine åtte barn, til de fattige og til ulike kirker. Hun ble deretter værende i klosteret fram til 1346.

Det var omtrent på denne tiden Birgitta fikk sine første åpenbaringer, eller visjoner. Hun fikk skrevet disse ned og oversatt til latin. Alt i alt ble det 700 åpenbaringer skrevet ned i fire bøker.

Birgitta var geskjeftig. Hun hadde planer om å grunnlegge en orden og fikk i samarbeid med andre laget tidebønner og liturgier. Med denne som utgangspunkt grunnla hun en klosterregel med den hellige Augustins regel som utgangspunkt. Regelen inneholder forskrifter om tidebønner, eiendomsfellesskap, faste og sømmelighet, samt lydighet overfor den foresatte. Den forutsetter et liv i sølibat og den er preget av måtehold, kristen nestekjærlighet og nøktern realisme. Hun fikk godkjent sin orden av pave Urban V i 1370. Birgittinerordenen.

I 1349 dro hun til Roma for å virkeliggjøre sin egen orden. Paven holdt den gangen til i Avignon i Frankrike og Birgitta var sammen med andre sterke pådrivere for at paven og «hans hus» skulle flytte tilbake til Roma. Hun ble en mektig røst i Europa.

Birgitta var også i Jerusalem sammen med flere andre familiemedlemmer. Også i Det hellige Land fikk hun åpenbaringer, og Unn Falkeid forteller om dette. Det er interessant å lese og «bli med på ferden». – Også om Birgittas siste måneder og uker har Falkeid skrevet. Betagende historie. Hun døde i Roma i 1373. Birgitta ble kanonisert 7. oktober 1391 av pave Bonifacius.

Så gikk det mange, mange, mange år. Ved åpning av bispesynoden for Europa som foregikk i Vatikanet i Roma i 1999, proklamerte pave Johannes Paul II 1. oktober Katharina av Sienna, filosofen, nonnen og filosofen Edith Stein (som var konvertitt fra den jødiske til den katolske tro og som ble drept i Auschwitz-Birkenau) og Birgitta av Sverige (Den Hellig Birgitta) til skytshelgener for Europa. Det plasserer dem i en ganske spesiell situasjon innenfor Den katolske kirke.

I årene som har gått – og det er mange – har det vært mange diskusjoner rundt Den Hellig Birgitta. Som vi har sett, var ikke Sven Stolpe i tvil om hvem hun var. Den nye, velskrevne boken presenterer Den hellige Birgitta på nytt – for nye lesere og nye generasjoner – som må gjøre seg opp sin mening om hvem hun var.

Det er et lærerikt landskap å vandre i og boken til Unn Falkeid er et godt reisefølge.

Jørn-Kr. Jørgensen