Magnus Braaten og Kenneth Fossheim
Lørenskogmysteriet
Den kriminalsaken som skulle få navnet «Lørenskogmysteriet» eller «Lørenskogsaken» er nå så langt det lar seg gjøre oppsummert mellom to permer av TV 2-journalistene Magnus Braaten og Kenneth Fossheim. Saken handler om den plutselige forsvinningen til Anne-Elisabeth Hagen som 31. oktober 2018 ble søkk borte fra familiehjemmet i Sloraveien 4, innerst i en blindvei på Lørenskog nord for Oslo.
Det var hennes mann, mangemillionæren Tom Hagen, som først oppdaget at hun var borte – og borte har hun vært siden for både ektemann, politi, advokater og et ukjent antall letemannskaper. Riktignok har noen meldt seg via krypterte kanaler og fortalt at de har Anne-Elisabeth i sin varetekt, men ingen har sett henne til tross for at familien har bedt om å få et livstegn i form av et ferskt bilde eller annet.
I huset i Sloraveien fant Tom Hagen hennes klær på badet, diverse organisk materiale og et brev, et slags utpressingsbrev skrevet på en måte som reiser store mistanker til hvem som har skrevet det. Til tross for en iherdig etterforskning, har det ikke lykkes verket det lokale politidistriktet, eksperter fra KRIPOS eller skrift- og språkeksperter å finne ut hvor brevet stammer fra. Men brevet er offentliggjort bl.a. i foreliggende bok ord for ord, og nær sagt hvem som helt kan lese det og forsøke å finne ut av det. Så langt er og forblir det et mysterium.
Det er sagt at etterforskningen av denne forsvinningen er den største ettersøkningen i Norge noen gang. Det kan vel diskuteres, men det er hevet over tvil at samfunnet – politiet og påtalemyndigheten – har brukt svært store ressurser på å finne en løsning på hva som egentlig er skjedd med Anne-Elisabeth Hagen. Hennes mann, Tom, har hele tiden påstått seg å være uskyldig og hevdet at han ikke kjenner mer til saken enn det han fant i Sloraveien og det han ellers har fortalt i avhør. Han har også gått et skritt lenger og latt seg intervju på NRK hvor han klart sier: «Jeg har ikke gjort det.» Der står saken.
Under etterforskningen har saken tatt flere vendinger – bl.a. ble Tom Hagen pågrepet og mistenkt for drapet og fengslet i noen få dager, før retten bestemte å slippe han ut igjen. Det har også vært snakk om mye krypto valuta og monero; kidnapperne vil ha sine løsepenger utbetalt på den måten. Teknikken er avansert, og Tom Hagen hevder at han ikke vet noe om slikt og har derfor søkt bistand hos en som kan det. Eksperten er også i politiets søkelys, og etterforskningen pågår på ulike måter for å finne ut av et omfattende sakskompleks.
Boken inneholder for en stor del hva Tom Hagen har gitt uttrykk for i avhør. Gjennom dette får leseren innsikt i politiarbeid, hvor intens det er, hvor detaljert det er – og hvor viktig selv den minste brikke er for at man til sjuende og sist skal komme frem til en løsning.
Politiarbeid er som å legge et stort puslespill. Jo større saken er, jo større er puslespillet og jo flere biter har det. Avhørene som presenteres kan derfor til tider oppleves som utidige, nærmest unødvendige, men slik er det og slik må det være når hver stein skal snus og alle kortene skal på bordet.
Dette er en innholdsrik bok hvor det er mye å lære og mye å holde styr på. Den som interesserer seg for politiarbeid, har en gullgruve her. Boken inneholder en del gjentagelser, men det skjemmer ikke. Språket er lett og orienterende, og de to forfatterne er ærlige mot saken og etterforskningen.
Leseren sitter igjen med langt flere spørsmål enn svar etter å ha lest boken. Men slik er det. Når politiet får etterforsket lenge nok og alle brikkene passer sammen, danner det en helhet hvor sannheten kanskje ikke er så vanskelig å forstå.
«Lørenskogmysteriet» er ikke den eneste saken som røper det; uansett størrelse.
Jørn-Kr. Jørgensen