Mellom «Jerusalem og Roma»

«Vendepunktet» heter Mette Nygårds ny bok som kom i slutten av mai. Hun holdt på å arbeide med denne, men livet sa stopp en dag i 2020 og hun gikk over i evigheten. Da hadde hun i to år vært filosofisk doktor. Hennes grunnutdannelse var som nonne, lege, psykiater og psykoterapeut – og hun har skrevet flere bøker om svært aktuelle emner, bl.a. om hvordan det var å være nonne i boken «For et nonneliv».

Boken «Vendepunktet» er egentlig en omarbeidet utgave av Mette Nygårds doktorgradsarbeid fra 2018. Den handler om den katolske kirkes forhold til jødene før og etter Det andre Vatikankonsil. Dette høres både vanskelig og innfløkt ut sånn rent umiddelbart, men den som vil bruke tid på å lese om dette i Mette Nygårds bok utsetter seg selv for ny lærdom og ny innsikt. Det er både interessant og spennende – og det berører mange mennesker.

Mette Nygård var født i Bærum 26. mars 1935, og bodde der i store deler av sitt voksne liv. Hun ble cand.med. i 1960, men avbrøt turnustjenesten for å gå i kloster. Hun hadde fem år tidligere konvertert til Den katolske kirke.

Nå er ikke Det andre Vatikankonsil noe som skjedde i går. Det pågikk i Vatikanet i Roma fra 1962 til 1965 – og forteller at den katolske kirke arbeider på lang sikt. Det ble innkalt av pave Johannes XXIII, med det formål å bringe Den katolske kirke i takt med samtiden. Den katolske kirke regner det som det 21. økumeniske konsil; andre kirker anerkjenner det ikke som autoritativt. Og det er i dette skjæringspunktet, så å si, Mette Nygård har skrevet sitt doktorgradsarbeid som nå har blitt bok.

«Vendepunktet» stikker langt ned i ulike problematiske forhold knyttet til den katolske kirke og den øvrige verden. Spesielt er forholdet til jødedommen aktuelt, og sentralt i Den katolske kirkes arbeid med dette, står Edith Stern – nonnen med Davids-korset på brystet – som ble drept i konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau sammen med bl.a. sin søster.

Historien rundt Edith Stein er publisert i en rekke bøker, i foredrag og i filmer. Edit Stein var født inn i en jødisk familie i Wroclaw. Som ung var hun agnostiker, men vendte seg senere til katolisismen, hun ble nonne, lærer, professor og en av den katolske kirkens ledende filosofer. At hun senere ble kanonisert og ble helgen, hører også med til den bevegede historien som slutter med gassing under Holocaust. Steins bøker, taler og skrifter finnes imidlertid fremdeles til glede og nytte for enhver som vil gå inn i hennes tankegang og filosofi.

Foreliggende bok handler ikke spesielt om Edith Stein, men hun spiller likevel en slags hovedrolle i det Mette Nygård presenterer. Allerede 12. april 1933 skrev Edith Stein til pave Pius XI. Så våken og opptatt av samtiden var hun. Hun ber Den katolske kirke om å holde et våkent øye med jødene. Brevet var hemmelig i mange år, og ble først offentliggjort 16. april 2003 fra Vatikanets hemmelige arkiver fra perioden 1922-1939. Brevets tekst er gjengitt i sin helhet i Nygårds meget innsiktsfulle bok.

«Vendepunktet» inneholder mye – og den plasserer situasjonen mellom «Jerusalem og Roma»; en refleksjon over den Guddommelige vilje. Dette dialogarbeidet skjer ikke på en dag. Det tar år og avstand, men det er vilje til å snakke sammen for å skape et nytt klima – en forandring, rett og slett, med en slags gjensidig forståelse som forankring.

Det gjenstår å se hva som egentlig vil skje på veien mellom «Jerusalem og Roma». Kanskje Det tredje Vatikankonsil – når det enn måtte bli – kan føre dialogprosessen videre. At Vatikanet har åpnet opp også for andre for å skape gjensidig forståelse, er et meget stort pluss. Det er med andre ord prosess i dialogen.

Det gir håp for fremtiden. Jeg anbefaler alle med et økumenisk hjerte å lese «Vendepunktet». Den krever tid og konsentrasjon, og ikke minst vilje til å leve seg inn i teksten i et forsøk på å forstå hva det handler om.

Mette Nygård står bak en meget spennende doktorgrad og en bok som ikke bare forteller og informerer om både store saker og små detaljer, men som også utfordrer hver enkelt leser som får boken mellom hendene.

Jørn-Kr. Jørgensen