Hilde Reikrås og Ingunn Røren
Det mørkeste rommet
Man skal ha sterke nerver for å lese boken «Det mørkeste rommet» av Hilde Reikrås og Ingunn Røren. Denne boken handler om Internett og om seksuelt misbruk av barn ikke bare på nettet, men i det virkelige liv. Side for side rulles historien om politietterforskningen rundt «Dark Room» opp for leseren og side for side står det fram en historie fra det mørkeste rommet hvor det er mørkere enn noen skulle tro. Dette er virkelig ille.
På svært mange måter er det bra at denne historien kommer opp til overflaten og blir kjent for det allmenne publikum. På 246 sider får leseren et solid innblikk både i etterforskningen og hva «Dark Room» handler om. Sagt med fire ord er kortversjonen: seksuell mishandling av barn.
Det er ingen forlystelse direkte å lese «Det mørkeste rommet», men det er en bok til opplysning og informasjon til foreldre, lærere og alle som har med barn i 10-15 års alderen å gjøre som sitter på nettet time etter time, dag ut og dag inn. Hva gjør de der? Foreldrene og lærere må ha rett til å spørre. Det handler om å være barn, deres vern og velferd, deres helse og sikkerhet.
Der ute – i «det mørke rommet» – finnes det på de ulike chattekanaler og nettsteder vokse menn som er spesialister på en eneste ting: å manipulere. Å avdekke dette for et barn, er ikke lett. Derfor er det om å gjøre å avsløre det og stoppe det – hvis mulig – før manipulatorene og overgriperne får gjort skade på barn for å tilfredstille sin egen seksualitet og egoisme. Hva slike handlinger betyr for den som utsettes for dem, er det få eller ingen overgripere som tenker på. Det er deres ego som teller; det og bare det.
Nå kan jeg både se for mitt indre øye og høre psykologer og psykiatere som reiser seg i protest og sier: «Nei, mange overgripere er snille menn som vil barnas beste.»
Til denne holdningen er det å rope: Nei, nei, nei! Snakk med en som har vært utsatt for et overgrep. Opplevde vedkommende at overgriperen var snill? Opplevde barnet noen glede, noe slags nærhet, omsorg og varme ... Nix! Å hevde det motsatte blir derfor en manipulerende løgn for å pynte på og frifinne. Det er det ingen grunn til.
Men det det er god grunn til, er å fortelle ethvert barn som har blitt utsatt for en eller annen form for overgrep at det verken er barnets skyld eller ansvar. Ansvaret og skylden må de voksne bære. Det er de som er og blir de ansvarlige uansett hvordan man ut fra psykologiske og psykiatriske teorier og tenkemåter seg på dette. Ansvaret skal med andre ord plasseres der det hører hjemme i enhver overgrepssak.
«Det mørkeste rommet» er en grell bok full av historier fra en mørk virkelighet som verken du eller jeg umiddelbart ser, men som er der – og som kun vil skade barna våre. Boken er full av eksempler og tar leseren med inn i en etterforskning som fullt ut krever de politifolkene som står midt oppe i den. Noen av dem er nevnt ved navn, mens andre forblir anonyme på grunn av den viktige jobben de gjør i samfunnet.
Dette er en bok å lære av, en bok å bli lei seg av, en bok uten lysglimt og gode opplevelser. Den skriker ut et varsko: Følg med, skjerm barna. Det er alvor hvor flott det enn virker både på Internett og mobiltelefonen.
Det gjelder rett og slett å være føre var. Siden kan det være for seint. Mye for seint.
Jørn-Kr. Jørgensen