Geir Hestmark
Lykkeskipet Bergensfjord
Det må ha vært en helt spesiell opplevelse på brygga i Oslo da amerikabåten «Bergensfjord» gjorde seg klar før trossene ble kastet og skipet la i vei på den lange ferden over Atlanterhavet til New York.
Det er helt umulig å vite dette, men mange reiste for første og siste gang – og kom aldri tilbake til Mor Norge. Tidene var annerledes – og hadde man først fått skrapt sammen til en amerikabillett, var det dit man reiste og skulle. Da tipper jeg at det mest brukte ordet var «Adjø!» og at den mest brukte setningen var «Skriv mår du kommer fram!» Mange skrev, men mange gjorde det ikke. Avstand skaper avstand – og det var ofte mer enn et stort hav imellom.
I en helt ny bok skrevet av Geir Hestmark med tittelen «Lykkeskipet Bergensfjord» handler det om det stolte fartøyet før 2. verdenskrig og i årene etter. Boken er kort og godt en slags biografi over en amerikabåt. Interessant!
På vel 550 store og gode boksider strekker forfatteren ut «Bergensfjord» og for den som tar seg tid til å lese, blir informasjonsstrømmen god, bred og stødig etterhvert som stadig flere og flere ting med det stolte skipet utbrer seg på sidene. Det mangler ikke på utfyllende detaljer. Det er imponerende å lese om notabiliteter som var med på hver tur – både frem og tilbake – og ikke minst om livet ombord. En båt som «Bergensfjord» ble et helt samfunn for seg selv; en skjebne som deles med enhver båt som seiler på de sju hav. Det er noe av magien og mystikken i skipets egen dynamikk.
«I de dage» som man av og til sier, var amerikabåtens avgang og ankomst en stor begivenhet. Da skipet f.eks. la til kai i Brooklyn, var den norsk-amerikanske avisen Nordisk Tidendens reporter på plass og fortalte stort og smått; både om hendelser ombord og ikke minst noe om hvem som var med. Særlig var det stas med de såkalte «julebåtene». Den som har vært med på dette kan fortelle om et aldri så lite eventyr.
Boken inneholder mange navn, og en tilnærmet fullstendig liste over alle som har stått ombord i «Bergensfjord» opp gjennom årene hører også med. Det gir god innsikt i hvem vi har med å gjøre.
Fredag 5. april 1940, kl. 11.00, var Bergensfjord igjen klar for avgang fra Oslo til New York. Da landgangen ble tatt inn og alle passasjerer og alt mannskap var på plass, spilte skipsorkesteret «Ja, vi elsker». På broen stod kaptein Anzjøn. Det ingen visste, var at skipet i all hemmelighet før avgang hadde fått lastet om bord en god del av den norske gullbeholdningen fra Norges Bank – gull til en verdi av 19.5 millioner dollar. Det må ha vært som om «Norge selv» stod på spill. Spennende.
På denne overfarten var det 381 passasjerer om bord, samt et mannskap på 258 – noen av dem skulle over til Amerika og overta andre skip. Passasjerene skulle ut i verden; noen av dem for å besøke slekt og venner og en del av dem var amerikanere som skulle hjem.
«Bergensfjord» ankom Pier 8 i Brooklyn om morgenen 15. april. Norge var i krig med Tyskland og Nordisk Tidende rapporterer i kommende ukes avis: «Aldri har vel noen gang «Ja, vi elsker» blitt spilt med slik følelse og inderlighet.»
Dette ble «Bergensfjords» siste anløp fra Norge på fem år. Krigen gjorde det umulig for skipet å foreta en fast rute. Tidene forandret seg. Skipsfarten fikk et annet mønster og alt ble forandret. Dette skriver Geir Hestmark inngående om – og i deler blir det nesten som en kriminalroman; særlig når han forteller om mytteriet – en hendelse som ble sterkt tonet ned i norske media, men som her er beskrevet. Hestmark er god i skildringene.
Etter ankomsten til Brooklyn ble skipet rekvirert av Nortraship og ble brukt til å frakte allierte soldater til ulike slag i Europa. I 1945 ble «Bergensfjord» tilbakeført Amerikalinjen, men ble i 1946 solgt til Panama og siden til Israel hvor skipet en stund seilte under navnet «Jerusalem». Senere fikk «Bergensfjord» navnet «Aliya» og i midten av august 1959 ble det en gang så stolte skipet hugget opp. Det stolte fartøyet ble til «nix og nothing» på de «store skips kirkegård». Tilbake er en uendelighet med gode minner – og en godt skrevet skipsbiografi.
Jørn-Kr. Jørgensen