Vigmostad og Bjørke
Kaveh Rashidi
Boken «Kanskje du er frisk?» av lege Kaveh Rashidi er nettopp utkommet på Vigmostad & Bjørke og har stoff i seg til å skape diskusjon både i enkelte fagmiljøer og ellers. Denne boken tar nemlig blant mye annet også for seg bruken av statiner og ikke minst nytten og gleden av alternativ medisin.
Det vil føre for langt å fortelle om hele bokens innhold. Derfor blir denne omtalen bare et lite utdrag for å gi leseren et aldri så lite innblikk i hva boken inneholder. Det er spennende nok.
Jeg vil ta for meg den delen som konsentrerer seg om alternativ medisin – altså det motsatte av den tradisjonelle skolemedisinen som vi alle kjenner fra fastlegens skrivepult. Tradisjonelt med stetoskop, blodtrykkapparat og reseptblokk.
I et informativt, gjennomarbeidet og alternativt kapittel skriver Kaveh Rashidi til dels inngående om de alternative medisinske behandlinger som finnes. Han forklarer og kommer med eksempler og forsøker å se de alternative behandlingsformene fra deres side, men likevel med skolemedisinerens blikk og kunnskaper.
De behandlingsformene som omtales er: akupunktur og kopping, naprapati og osteopati, healing, soneterapi, homøopati, kinesologi og sjamanisme. - Spennende, tenker jeg, men man skal ikke ha lest langt før den godeste Rashidi aviser eventuelle virkninger av dette som placebo. Og i omtalen av homøopati går han noen skritt lenger. Han skriver: «All homøopati er total virkningsløs mot enhver sykdom og burde aldri brukes eller kunne selges eller reklameres for som noe annet enn virkningsløs liksom-medisin.»
Dette er «reine ord for penga», som vi gjerne sier. Dr. Rashidi avviser enhver bruk av homøopatiske midler; en tradisjon som har vært i bruk i f.eks. India og Sri Lanka i hundrevis, kanskje tusenvis av år og som folk har satt sin tro og lit til like lenge. (I en parentes skal jeg nevne at jeg ved et besøk ved Instituttet for folkemedisin i Colombo i Sri Lanka kom over eldgamle medisinske bøker skrevet på palmeblader som instruerer i hvordan homøopati/akupunktur skal brukes på elefanter).
Det er ikke det minste underlig at folk strides. Men når jeg i samme åndedrag forteller at jeg over en lang periode ble behandlet med 36 nåler i ryggen (noen tilkoblet strøm) for problemer med den nedre del av ryggen, og ikke viste et eneste tilfriskningstegn...da er det grunn til å stille spørmål...
Det er mer mellom himmel og jord enn noe annet sted, og Dr. Rashidi tar leseren med inn i noe av det. Forklarer og peker, samtidig som han avviser enhver form for alternativ medisin. Det er nesten så jeg leser ordet «bløff» og «bedrag» mellom linjene.
På den annen side skal vi ha respekt for syke mennesker som søker hjelp for sine lidelser. På en forunderlig måte blir mennesker som søker alternativ behandling friske, men det skal også sies at det er svært mange former for sykdommer alternativ medisin ikke helbreder. Noen mener det er utmerket å bruke for psykiske lidelser. Det kan neppe være i overensstemmelse med det som faktisk skjer. Da er terapi og samtale langt bedre, og det gjelder uansett hvilket medisinsk system man bekjenner seg til. «Den gode lege skal alltid være en smule psykoterapeut», heter det i den skolemedisinske opplæringslitteraturen. Det er noe i det.
Dr. Rashidis bok er en tankevekker i vår tid. Det viktigste med alt er at vi ikke lar oss bedra til å tro at noe er som det ikke er. Det kan gjøre vondt verre. Og hvis vi kjenner etter – for å si det med forfatteren – kan det hende at både du og jeg er «friskere enn vi tror». Kjenn etter, så skal du se – og les og lær. Det strekker seg lenger enn til Paracet og D-vitamin.
Jørn-Kr. Jørgensen