Auschwitz-Birkenau fra innsiden

I disse dager er det 75 år siden Den røde armè befridde konsentrasjonsleir-komplekset Auschwitz-Birkenau. Boken «Endestasjon Auschwitz» av Eddy de Wind hevder å være en rapport fra innsiden av leiren fordi den er skrevet inne i leiren. De aller fleste som ellers har skrevet bøker herfra, har skrevet etter at de kom hjem – og hadde fordøyet inntrykkene. Her presenteres alt på en helt annen måte.

 

 Det er ingen grunn til å legge skjul på at Auschwitz-Birkenau var det inkarnerte helvete, og Eddy de Wind legger ikke mye i mellom når han forteller ut fra sitt genuine ståsted. Verden har fått mange vitnebeskrivelser i de 75 årene som har gått siden freden, men det ser ut som om det ikke er nok. Nye generasjoner vokser opp og står i fare for å gjenta barbariet i det tyskokkuperte Polen. Det vil ingen slutt ta – og sannheten er at det har ingen slutt.

 Man gjør regning med at 1,2 millioner mennesker ble drept i Auschwitz – langt flere ble drept under Holocaust, og denne boken tar bare for seg en liten del av hele komplekset. Men ikke desto viktigere. Her møter vi den ene episoden mer grufull enn den andre, og det bygges opp en forståelse for hver historie som fortelles om et liv uten glansbilder.

 Når slag, mobbing, fornedrelse, ubrukelige medisinske eksperimenter, trakassering – drap og gassing blir en del av hverdagen, da svekkes mennesket sakte, men sikkert. Og til slutt står den enkelte i fare for å miste seg selv. Ikke noe betyr noe lenger. Ingen verdens ting og livet får en nullverdi det er vanskelig å forestille seg.

 Slik var det i Auschwitz-Birkenau – dag ut og dag inn. Brutale vakter, lite mat, fanger som stjal fra hverandre – og hvor den eneste loven som gjaldt, var jungelens – den sterkestes rett. Den slueste rett. Den frekkeste, den jævligste...

 for oss som er født og oppvokst etter krigen var slutt i 1945, er krigens gru vanskelig å forstå. De aller fleste har nok hørt om både konsentrasjonsleirfanger, jødeutryddelser, gassovner og tatoveringer på underarmen, men de færreste har sett dette i virkeligheten. Et besøk i Auschwitz-Birkenau klargjør alt dette, og skaper en dypere forståelse. Ikke bare for bestialiteten, men underlig nok også for menneskeverdet.

 Denne boken setter dette i fokus. Den er i høyeste grad en bok som føyer seg godt inn i den andre holocaust-litteraturen som foreligger, og er med på å skape en dypere og større forståelse for noe som er vanskelig.

 Den som skriver bøker om Auschwitz-Birkenau har en særlig misjon i å fortelle; forteller med en ting for øyet: at dette ikke skal gjenta seg. Det gjør Eddy de Wind på sin måte.

 

 

Jørn-Kr. Jørgensen