Gyldendal
Jørn-Kr. Jørgensen
Nok en gang har Ingar Sletten Kolloen skrevet en innsiktsfull bok. Denne gang om krigen 1940–45. Etter sine fantastiske bøker om Knut Hamsun for noen år tilbake – og diverse andre biografier (og romaner) er han nå ute med en splitter ny krigshistorie som forteller historien om Norges inngang i 2. verdenskrigs malstrøm på en helt ny og annerledes måte.
Det litterære grepet Kolloen tar, er å fortelle historier fra Norge og utlandet som dannet opptakten til Nazi-Tysklands angrep på Norge 9. april 1940. Månedene og ukene før den skjebnesvangre dato for Norges vedkommende, var om ikke bevegede, så aktive på ulike måter med hensyn til angrepet på Norge. Kolloen forteller om dette på en innsiktsfull måte – og det hele knyttes sammen i første omgang først i bokens del II med overskriften «Angrep». Da er leseren langt ute i historien og har allerede lært en masse.
«Vi må ikke falle» heter årets bok, og er – så langt vi kan forstå – første bind i en serie på flere, så her er det mer kunnskap å hente i boksesongene som kommer. Ingar Sletten Kolloen skriver klart og direkte og holder ting fra hverandre slik at leseren hele tiden kan følge med i utviklingens gang. Boken er utstyrt med et skikkelig noteapparat og et register som sørger for ytterligere oversikt.
På 434 sider skriver Kolloen fram til nyttårsaften 1941. Han tar oss med rundt i landet, og han rehabiliterer det han kaller «helten fra Nord-Norge», general Carl Gustav Fleischer, som dessverre ikke fikk noen god sorti (som mange vil vite tok han sitt eget liv – men det er en helt annen historie).
Skal unge mennesker lese en bok om krigen, er Ingar Sletten Kolloens bok det man bør lese og sette seg inn i. Side for side, historie for historie. Han gir et sjeldent godt bakteppe for å forstå, og han legger ikke noe imellom når ting skal forklares. Det gjør at det blir både nerve og spenning i det han skriver.
På baksiden av denne boken har Gyldendal Norsk forlag skrevet: «Vi må ikke falle gir leseren opplevelsen av selv å leve i Norge i 1940.» Det er vel å ta vel godt i. Saken er at for å forstå historien kreves det en viss avstand. Den har leseren i dag, og den bør brukes. Sammen med alt det andre vi vet, er historiens vingeslag med på å danne en helhet som gjør at vi både kan gripe og forstå. I øyeblikket – når det skjer – er det umulig.
Takk for et meget godt stykke arbeid. Jeg gleder meg til neste bind.
Anmeldelsen er skrevet av Jørn-Kr. Jørgensen
Jørn-Kr. Jørgensen