Vigmostad og Bjørke.
Frank Aarebrot.
Jeg kjente ikke professor Frank Aarebrot i Bergen, men jeg har møtt han på TV og i bøker. Jeg ser for meg en raus – RAUS – bergenser som hører, ser og følger med, og som er mer opptatt av at du har lært og forstått, enn at han i sin professorale eleganse har rett. Jeg tror han lot sine studenter lære seg som de lærte han, og jeg tror han gledet seg over enhver students fremgang. Jeg tror også at han hadde et hjerte av gull. Han var erklært sosialdemokrat, og demokrat av guds nåde.
En dag var det slutt for Frank Aarebrot. Etter at han tok seg helt ut på en båttur – i en rekke av mange – som guide og foredragsholder, fikk han et kraftig hjerteinfarkt – og til tross for at den etterfølgende operasjonen var vellykket, var det mer og mye som feilte Aarebrot. 9. september 2017 sovnet han inn med sine kjære rundt seg. En bergenser av det sjeldne slaget hadde forlatt oss for bestandig. Tilbake var all den kunnskapen han formidlet, og minnet om en usedvanlig populær og kunnskapsrik mann.
Frank Aarebrot kan godt kalles «erke-Bergenser». Med sitt bergenske opphav, som han aldri fornektet, fant han fram i den akademiske jungel og gjorde den til sin egen og ble en av vårt lands beste fagpersoner på sitt område – og en av våre beste populærhistoriske formidlere og foredragsholdere. Hvem husker ikke hans maratonforelesninger på fjernsynet og historiske emner? Det var en fornøyelse å se og høre på fordi han hadde en sjelden evne til å kombinere det historisk korrekte med en god porsjon humor og en kjempegod fremstillingsevne.
Nå har Liv Skotheim og Martin Larsen Hirth skrevet en biografi om Frank Aarebrot. «Hele Norges professor» heter boka som er gitt av forlaget Vigemostad og Bjørke. 326 sider med solid informasjon om hr. Aarebrot; mannen som var så mye for så mange – og som fremfor alt analyserte den politiske situasjonen ved såvel kommune- som stortingsvalg, og som maktet å forklare både prognoser og mandater og mye mer så folk flest forstod det.
Det er fristende å skrive i en bokomtale av Aarebrot at han var «nåkke for seg sjøl». Og det er faktisk sant. «En skikkelig tjuagutt» kan vi også kalle han, hvis vi vil. Det spiller ingen rolle. Han var under alle omstendigheter en ener på sine tre spesialfelt – historie, politikk og formidling.
Å beskrive Aarebrots liv inngående i denne omtalen, har ingen hensikt. Det må leseren selv gjøre, og undervis kose seg med historien om en mann som både ville og kunne – og klarte. Det kan hans studenter og svært mange andre fortelle mye om.
Boken formidler at Frank Aarebrot «alltid» stilte opp og at han elsket det han holdt på med. Det vil vi tro. Derfor elsket han livet – og derfor ble han elsket tilbake. Det er en av livets uskrevne lover. Rausheten var i så måte ikke til noe hinder. Snarere tvert imot.
Les selv om professoren. Boken er en aldri så liten gullgruve.
Jørn-Kr. Jørgensen