Religion i praksis - Vebjørn Horsfjord - Universitetsforlaget 2017
Usikkerhet i forhold til religionsmangfoldet i landet vårt er ikke det minste underlig. Til tross for at ulike etniske folkegrupper har vandret så å si inn- og ut av Norge i snart to generasjoner – og mer enn det – er det mye de fleste av oss ikke kan og forstår i forhold til de ulike religionene som de forskjellige etniske folkegruppene representerer.
Det er svært få av oss som er eksperter på hinduismen eller sikhismen. De fleste ”godtar” det bare, og lar viktig informasjon suse forbi. Hadde vi stoppet opp og sett og hørt, ville vi funnet spennende stoff og kanskje også mange gjenkjennelser i vårt eget liv. Det er noe av det som gjør det spennende.
Boken ”Religion i praksis” av Vebjørn Horsfjord (Universitetsforlaget 2017) tar for seg en del av de mest sentrale religiøse retningene i Norge, og henter inn både likheter og ulikheter, og selv om ikke forskjellene forklares, er det en bok til å bli klokere av.
”Min datter har fått en hinduvenn i barnehagen.” ”Min sønn sitter ved siden av en buddhistgutt på skolen.” På jobben spiser jeg lunsj hver dag med to islamister – de ber flere ganger om dagen.” – Ja, mangfoldet er stort, og foreliggende bok tar for seg – i kronologisk rekkefølge: buddhisme, hinduisme, islam, jødedom, katolisisme, ortodoks kristendom, protestantisk kristendom, sikhisme, I alle disse religiøse retningene får leseren innblikk i hjemmet og dagliglivet, kroppen, maten, gudshuset, årets gang, livet og lederne. På denne måten kan man ved å lese og studere finne ut av hva som er hva og om hvorfor ting er som de er. Det er spennende fordi alle disse menneskene finnes utenfor vår egen stuedør – og noen av dem er naboer!
Helt til slutt i denne utmerkede boken er det noen sider med ”skikk og bruk”. Det er kanskje bokens beste del, fordi det er direkte og konkret. Det viktigste rådet er kanskje dette: Vær oppmerksom på mat og drikke, hilseskikker, klær og høytider.
Ingen gjør alt riktig i møte med det man ikke kjenner. Denne boken hjelper oss til å gjøre noe riktigere. I møtet med det ukjente er vi alle fremmede. Med det som aldri er verken galt, ukjent eller upassende, er å spørre. Å spørre der man er i tvil og undres, viser ekte og sann interesse. Det er et sjarmknep alle faller for – uansett hvor man kommer fra og hva man er og hva man tror på.
Jørn-Kr. Jørgensen