Først med det siste NTB i nyhetenes tjeneste gjennom 150 år, 1867–2017 - Alf R. Jacobsen - Vega forlag 2017 - ISBN: 9788282115124
Alf R. Jacobsen har skrevet Norsk Telegrambyrås (NTB) 150 års jubileumshistorie - «Først med det siste» heter den, og er sprengfull av kunnskaper om både NTB og den verden nyhetsbyrået har virket i. Ikke noe mindre enn det!
Historien om NTBs tilblivelse er spennende i seg selv. Hvem skulle tro at det stod tyskere bak? Etableringsdagen i Norge var 1. september 1867, og med støtte fra Berlin tikket etterhvert såvel norske som utenlandske nyheter ut over det ganske land.
Det er tekst og bilder som i alle år har vært NTBs spesialområdet, og omkvedet blant norske redaktører og journalister har vært at «vi kan alltid stole på NTB». Derfor var uttrykket også: «NTB har sagt det.»
I 150 år har nyhetstelegrammer og bilder tikket inn til enhver liten og stor redaksjon som benytter seg av NTBs tjenester, og ofte før noen annen fikk snudd seg, var NTB på plass med nyheten. Da var det ofte bare for den lokale redaksjonen å finne en egen vri, hvis det var mulig, og ellers benytte seg av det stoffet NTB sendte ut. Bildene har som regel vært et kapittel for seg, og de har alltid vært av ypperste kvalitet og klasse – først i sort/hvitt-tiden, deretter elektronisk i farger og det som gir topp overføring og et endelig skarpt trykkresultat. Det er lett å bli imponert av mindre.
I «Først med det siste» presenterer Alt R. Jacobsen NTB med journalistens øyne. Ikke med forfatterens. Dette gjør at det av og til blir litt knapt og litt for brå overganger, særlig til de siste årene, men mye er med og mye er fortalt på de 456 sidene utgitt av Vega forlag AS.
Men vi skulle ha ønsket oss flere bilder. I NTBs arkiver må det være hundretusener å velge av, og selv om vi har forståelse for at et sted må også dette stoppe, kunne det godt vært flere bilder. Det er fremdeles slik – og dette vet alle som steller med såvel bøker som journalistikk – at «et bilde forteller mer enn tusen ord.» I denne boken kunne en bilderedaktør virkelig ha boltret seg, enskjønt da hadde boken kanskje blitt dobbelt så stor – eller kanskje to bind!
«Først med det siste» kan man godt se på som en moderne historiebok sett med journalistens blikk – hurtig, knapt og beskrivende. Det gjør boken lett å lese, opplysende og ofte «til saken» hurtigere enn om forfatteren skulle ha sluppet til. Forfatteren «drar» det ofte ut, uten at det ligger noen kritikk i det. Begge deler til sitt bruk.
Alf R. Jacobsen har selvsagt hatt en uendelighet av informasjoner og ikke minst telegrammer å velge i når stoffet skulle presenteres. Overfloden har ikke gjort det lettere å velge, og kanskje noe i boken bærer preg av dette?
Men når alt kommer til alt, så er «Først med det siste» en spennende bok å lese fordi den berører historien og samfunnsutviklingen de siste 150 år på en særskilt tiltalende måte. I sum er dette veldig bra.
Jørn-Kr. Jørgensen