En dekorasjon for lite?

En splitter ny bok om norske krigsdekorasjoner foreligger fra Dreyers forlag. Til tross for at det er 72 år siden krigen i Norge var over – 1945 – er spørsmålene rundt dekorasjoner en aktuell problematikk som berettiger en solid bok på 354 sider. Et gnistrende foto av krigsmedaljen preger omslaget. «Norske krigsdekorasjoner» heter det nye verket skrevet av Kjetil Henriksen, Sindre Weber og Eirik Brazier.

Nå skulle man tro at norske krigsdekorasjoner er et forbigått kapittel i norsk historie, men det er feil – heldigvis og dessverre. Det er fremdeles noen aktører i 2. verdenskrig som ikke har fått sine rettmessige dekorasjoner, og det er svært mange etterlatte som er «såra og vonbråtne» for at rett ikke ble rett. Derfor opplever vi at et par familier i ettertid har fått f.eks. Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd, utdelt så sent som helt opp til vår tid. Og det er vel fortjent og vel så det. «Æres den som æres bør.»

Men fremdeles sitter det folk igjen som opplever at dette ikke er rett, og at den og den ikke har fått den «heder og ære» som rettmessig kommer dem til del. Det er trist, dumt og leit. Og det lakker og lir, for det blir vanskeligere og vanskeligere å få beskrevet en fedrelandsinnsats etterhvert som folk blir borte og arkiver og annet støver ned.

Foreliggende bok går inn i denne problematikken. Dekorasjonsspørsmålet er utredet skikkelig, og ettersom jeg leser blir jeg en smule forferdet over hvor lite rause norske myndigheter har vært med sine dekorasjoner. Et sted er det f.eks. tildelt en ny medalje, men da er stjernen på den forrige trukket tilbake. Rett skal være rett, også i denne konteksten, men å holde en manns krigsinnsats opp mot hverandre når utdelingen av dekorasjonen allerede har funnet sted, blir nesten patetisk.

Norsk krigsdekorasjoner ble – og blir -  utdelt etter statutter. Det var lenge en diskusjon i landet vårt om Krigskorset med sverd skulle tas opp igjen og deles ut for ny krigsinnsats i utlandet. Det ble slik, og i ettertid har noen norske soldater/offiserer fått det ærbare korset på brystet.

Men hvem fikk egentlig hva etter krigen. Dette leverer de tre forfatterne en skikkelig analyse av, og det er interessant å lese om dette retroperspektivt. Offiserer fikk flere dekorasjoner enn soldater, menn fikk – selvfølgelig! - mer enn kvinner – også prosentuelt – osv. Og etterhvert får vi gjennom boken innsyn i hvordan dette fordeler seg både i sjø-, luft- og landforsvar, og blant andre som deltok i 2. verdenskrig. Det er mye å lære av å lese dette, og det ligger mye norsk historie også i disse tildelingene. Å sette seg inn i det er derimot en hel liten vitenskap i seg selv som kanskje ikke «hvermansen» går i gang med sånn uten videre. Helt til slutt i bokene er notene til det enkelte kapittel, les dem også. Her står det som er «mellom linjene»; bl.a. hvem som sa nei til å motta dekorasjoner og returnerte det de fikk.

For mange som ikke fikk de dekorasjonene de kanskje fortjente, ble Regjeringens minnemedalje som er blitt utdelt i vår tid – et alternativ. Det er en flott medalje, større enn de fleste andre; ikke til å henge på veggen, men til å ha i et etui i skuffen. Litt patetisk det også. Skulle myndighetene først gi bort en medalje i et ærlig forsøk på å rette opp noen av skjevhetene, kunne det vært en real medalje i et lysende bånd i rødt, hvitt og blått.

 

Det er nå min mening.

 

 

 

 

Jørn-Kr. Jørgensen