Mørkets gjerninger: På sporet av det svarte bibliotek (artikler 1971-2015) Nils Nordberg - Bokvennen forlag 2016
Det er ganske mye grøss i den nye artikkelsamlingen "Mørkets gjerninger" fra Nils Nordbergs penn. I en gedigen bok på vel 405 sider har han samlet kriminelt litterære artikler fra 1971 frem til 2015, og på den måten får han presentert mye av kriminallitteraturen i både etterkrigstidens Norge, men også noe annet.
Det er få som kan behandle dette emnet så inngående i Norge som Nils Nordberg. Vi vil tro han er den ukronede kriminallitteraturens Sherlock Holmes. Det er i hvert fall godt gjort å holde oversikten over et marked som bare har vokst og utviklet seg etter hvert som den reelle kriminaliteten er blitt råere og mer avansert og de kriminelle miljøer og enkeltpersoner har tatt i bruk mer sofistikerte metoder i sin virksomhet.
Denne pennefører har ikke strukket det særlig lenger enn å lese en god del utgaver av magasinet "Lys og skygge" og "Detektivmagasinet" – og gjennom det blitt presentert for størrelser som Harald Brede, Finn Jerven og Knut Gribb; tre politifolk som på ulike måter opp gjennom hefter og bøker har gjort furore i hovedstadspolitiet. Først på Møllergata 19; deretter på Victoria Terrasse i kamp mot et stadig større og voksende forbrytersyndikat.
Gjennom hele 57 artikler lar Nils Nordberg oss få møte ulike sider ved mørkets gjerninger. Men her presenteres også en del sentrale kriminalforfattere, og Nils Nordberg forteller på en måte "fra innsiden". Han har nemlig kjent mange av dem personlig. Det blir det alltid godt forfatterskap ut av, fordi veien til hovedkilden er kort.
I et kapittel som heter "Veien mot noir: norsk kriminallitteratur 1825-2003" gir Nils Nordberg en verdifull oversikt over kriminallitteraturens utvikling. Her går det bl.a. fram at den første som bruke ordet "kriminalhistorier" var Mauritz Christopher Hansen (1794-1842) som hadde et litterært slektskap til ingen ringere enn Edgar Allan Poe som har fått æren for å finne opp kriminalhistoriene. (I Poes hjem i Richmond i Virginia kan man forresten se den store forfatterens originalmanuskriper – en kriminell god opplevelse om man interesserer seg for slikt).
Ikke minst trekker Nils Nordberg i dette kapitlet fram den kanskje største av den alle, journalist Sven Elvestad. Han skrev og skrev kriminalromaner og forteller for dem som ville trykke det hans skrev. Elvestads viktigste drivkraft for å skrive, var å holde regningene på avstand – og i mange år lykkes han godt med dette. Men alt dette og svært mye mer, kan leseren sette seg inn i på egenhånd. Nils Nordberg har skrevet og Bokvennen forlag har gjort dette stoffet tilgjengelig i en bok som er god og grom å holde i og som passer godt i godstolen. Det er et solid stykke arbeid og et solid stykke litterær kriminalhistorie.
Nyt "Mørkets gjerninger"; det er kriminelt litterært bra på ett brett!
Jørn-Kr. Jørgensen