Hanns og Rudolf - Thomas Harding - Vega forlag 2016
Ber om ikke å bli misforstått når jeg skriver det på denne måten: Det er med en viss betatthet for mannen jeg leser beretningen om jakten på bøddelen fra Auschwitz, kommandant Rudolf Höss, som hadde ansvar for drapet på mer enn 1 million menn, kvinner og barn under Holocaust i 1940-1945.
Nå foreligger det en bok på norsk utgitt av VEGA Forlag om hvordan verden fant, dømte og drepte en av de mest ettersøkte nazister fra konsentrasjonsleir komplekset i Tyskland og det naziokkuperte Polen under 2. verdenskrig. "Hanns og Rudolf" heter boken som bør leses av alle som på en eller annen måte interesserer seg for Holocaust, konsentrasjonsleire, psykologi, og det onde i møte og kamp med det gode.
Hanns Alexander var en tysk jøde som flyktet med sin familie til England en gang på midten av 1930-tallet. Rudolf Höss var sønn av en bonde og kom til å bli en av de mest forhatte nazister i hele verden i klasse med Adolf Hitler, Herman Göring og andre nazikoryfeer. Hanns Alexander var mannen som fanget Rudolf – helt udramatisk, men etter en hasardiøs flukt.
Og her er det betattheten kommer inn i bildet. Rudolf Höss hadde kone og flere barn. I årevis bodde disse i kommandantboligen i Auschwitz; et hus som står den dag i dag. Her levde de sitt samliv og barna lekte i hagen. Fru Höss må nok ha visst om hva som skjedde, mens barna derimot levde et lykkelig liv og boltret seg som best de kunne mens andre barn ble ført rett i gasskammeret. Det er grotesk, men gjør dem ikke til medskyldige.
Rudolf Höss gjorde hva han kunne for sin kone og sine barn. På det området sviktet han ikke selv om det gikk helt galt til slutt og han ble dømt til døden – etter en lang rettssak – ved hengning i Auschwitz; i en galge som stod plassert i synsavstand både til gasskammeret og krematoriet på den ene siden og villaen hvor han bodde på den andre. Hva han tenkte i de siste minuttene av sitt liv, vet vi ikke, men det finnes et bilde – også gjengitt i boken -tatt straks før lemmen ble revet bort og kommandant Rudolfs liv var over for godt.
Foreliggende bok bør leses i små porsjoner – det er en sterk historie om ansvar,skyld og rettferdighet. Og: Galgen hvor han ble hengt kan den som er interessert se i Auschwitz. Den står der som et skammens monument over en svunnen tid som i 2016 er historie, men som aldri skal glemmes. Det skylder alle som mistet livet i et 100 prosent meningsløst Holocaust.
Jørn-Kr. Jørgensen