Vi som elsket Jesus memoarer
ANMELDELSE: En av de bøkene jeg så mest fram til denne bokhøsten, både var og er Levi Fragells biografi «Vi som elsket Jesus» (Humanist Forlag AS). Siden dette er en selvbiografi, må vi gjøre regning med at her får vi vite den hele og fulle sannheten, og om hvordan saker og ting egentlig henger sammen – borte fra tabloidsidenes førstesider og tisking og baksnakking på pinsemøter.
Et godt stykke på vei stemmer denne antagelsen, men det er samtidig lett å forstå at ikke alt skal fortelles og ikke alt skal brettes ut mellom to permer. Levi Fragells offentlige person kaller derimot på noen svar, og noen svar får vi. Noen.
Det som først og fremst preger denne boken, er at den er skrevet med en stor grad av sårhet, men også av kjærlighet – og da først og fremst til Levis foreldre, søsken og barn. Her har kanskje boken sin sterkeste side – den formidler det viktigste av alt: Kjærligheten, det som er varmt og godt og trygt mellom oss mennesker.
Levi Fragell var altså ungdomsevangelisten som ble en stor predikant i Norge før han så et annet lys og sluttet seg til den humanistiske bevegelse – og han nådde helt til topps både som generalsekretær i Norsk-Humanetisk Forbund og verdenspresident i Det humanistiske Verdensforbund.
Levi forteller mye interessant i «Vi som elsket Jesus»; bl.a. legger han for dagen episoder med både Arild Edvardsen, Thoralf Gilbrant, Emanuel Minos (som Levi hadde bilde av over senga si da han var gutt) og Aage Samuelsen. Alle fire får gjennomgå så det holder. Om Arild Edvardsen skal ikke denne anmelder mene noe, om Emanuel Minos og Thoralf Gilbrant likeså, men om Aage Samuelsen kan jeg si at i motsetning til Fragell – som opplevde Aage som en sjarlatan og lurendreier – at han ble lurt av det offentlige systemet. Ingen har gitt norsk pinsebevegelse så vidunderlige sanger som Aage og ingen har gjort så mye for å bevare Dalen Hotell i Telemark som Aage. De siste kraftanstrengelsene kostet han livet. Visst var Aage en bajas som av og til kunne gå langt – og av og til mer enn langt – men han hadde sin sjarm, og vi tilgir han gjerne. Selv helsedirektør Karl Evang og fremtredende teologer hadde snev av sans for Aage, og flere gikk i «smug» på hans møter for å høre hans tekstutleggelse. Ingen kunne male det opp som Aage.
«Min kritikk gjelder systematisk bruk av bløff og falske bevis om menneskers kjærlighet, lojalitet, arbeidskraft og penger. Der begikk Aage Samuelsen overgrep, innlært av sine ledere og foresatte», skriver Fragell. Gjør vi dette postulatet fra Fragells side gjeldende, fratar vi Aage ansvaret for egne gjerninger og projiserer hans «overgrep» på hans «ledere og foresatte». Det vil være galt. Aage var drevet av seg selv, av sitt forbilde – helbredelsespredikanten William Branham – og av sin kjærlighet til selve pinsebevegelsen som han elsket av hele sitt hjerte. Han må selv bære ansvaret.
Jo, det er mye spennende å lese i «Vi som elsket Jesus». Boken er ærlig skrevet. Jeg liker dette. Levi er ærlig i fremførelsen og han skriver lett. Som profesjonell mediemann – og tidligere predikant - vet han selv hva som skal til for å skape interesse for ting. Han misbruker ikke dette, men forteller det som det var. Det er bokens store fortjeneste. Som et sosiokulturelt dokument er «Vi som elsket Jesus» uovertruffen fordi boka er sannferdig.
Men i ettertid ser alt – uansett hva vi skriver og snakker om – annerledes ut. Slik vil det også være med norsk pinsebevegelse og de som i sin tid stod i ledelsen for et av vårt lands største frikirkesamfunn – som i dag ikke har noen leder som bærer det hele. Underlig å tenke på at Levi Fragell kunne ha vært en av dem.
BOKFAKTA:
Vi som elsket Jesus
memoarer
Forfatter: Levi Fragell
ISBN: 9788292622681
Forlag: Humanist forl.
Språk: Bokmål
Format: Innbundet
Trykket: 2010
Utgitt: 2010
Sider: 260
Nivå: Voksen
Jørn-Kr. Jørgensen
Redaktør -