La meg være i fred en bok om Kirsten Flagstads liv
ANMELDELSE: Det er noen som aldri dør. Kirsten Flagstad – Norges mest kjente stemme i utlandet – lever fremdeles, og i disse dager er hun aktuell igjen i boken ”La meg være i fred” av Eve-Marie Lund (Arneberg Forlag, Oslo).
Vi har nylig fått et nytt Operahus i Oslo. Plassen foran den hvite operaen heter naturlig nok ”Kirsten Flagstad plass”. Til venstre ved plassens inngang står en statue av Flagstad. Hun var Norges første operasjef.
Boken ”La meg være i fred” tar for seg Kirsten Flagstads liv fra hun ble født 12. juli i 1895 til hun døde 7. desember 1962, ikke ”gammel, mett og trøtt av dage”, men etter å ha inntatt så å si en hel verden med sin stemme. Som operasanger og kunstner er hun spesiell og helt uten sidestykke i norsk historie. Hennes utallige opptredener i USA, bl.a. i New York på Metropolitan, vitner om en popularitet og et kunstnerisk engasjement man sjelden opplever.
Kirsten Flagstad må først og fremst karakteriseres som verdens Wagner-tolker nummer 1. Helt ubestridt tolket hun Wagner og bar komponistens toner fram til den som hørte på – med en innlevelse og et tonedrag ingen andre har kommet i nærheten av. Det er helt unikt. Men Flagstad kunne også synge annet – og for de fleste av oss er nok hennes tolkning av salmen ”Påskemorgen slukker sorgen” noe av det som ligger lengst fremme i øret.
Boken ”La meg være i fred” er den femte eller sjette biografien om Kirsten Flagstad. For noen år siden kom Ingeborg Solbrekkens bok ”Stemmen”, og år forligger det også en biografi for ungdom om Kristen Flagstad med tittelen ”Jenta som ville synge”.
Etter å ha bladd litt i de ulike biografien – også tidligere bøker – er jeg kommet fram til at Eve-Marie Lunds er den beste, den grundigste og på mange måter den rikest utstyrte. På 519 boksider forteller Lund om Flagstads liv, og foruten god og grundig tekst, har Lund tatt med et underløpende årsregister og underløpende historiske fakta i noe som likner på fotnoter som forteller leseren hvor man til enhver tid befinner seg i historien. Dette gjør ”La meg være i fred” til en bok som er verd et helt studium i Flagstads liv.
Å lese om Kirsten Flagstad er spennende. Mest omtalt i hennes liv er foruten hennes elegante sang, hennes forhold til mannen som drev forretninger med den tyske okkupasjonsmakt under 2. verdenskrig.
Dette er et meget trist kapittel i Flagstad liv og kritikerne vil ha det til at også Flagstad hadde nazisympatier, bl.a. fordi hun på vei fra Amerika til Norge en gang reise gjennom Berlin og sang der mens naziveldet regjerte. At komponisten Wagner ble tatt til inntekt for nazismen, gjorde det ikke noe bedre for Flagstad.
Sett retroperspektivt er det klart at Kristen Flagstad ikke kan svare for sin manns gjerninger. Hvem som helst kan dessuten reise nær sagt hvor som helst uten at man av den grunn skal bli beskylt for å ha nazisympatier. Og det å opptre i et hærtatt land er det flere andre som har gjort uten at de av den grunn var nazister. I Norge for eksempel opptrådt flere artister og kunstnere under 2. verdenskrig uten at de av den grunn sympatiserte med verdens mest ødeleggende ideologi – nazismen.
Men hvorfor har da Flagstad fått et så uheldig stempel? Eve-Marie Lund tilbakeviser alle spekulasjoner i sin bok, og hun lar til og med ”sannheten selv”, Norges mest dekorerte mann og krigshelt, Gunnar Sønsteby komme til orde for å fortelle at Flagstad ikke hadde nazisympatier, og at hennes mann bidro med økonomiske midler til Hjemmefrontens arbeid.
Men likevel – hvorfor? Kan det være fordi vi rett og slett trengte syndebukker etter krigen? Noen ”å henge bjella på” så å si? Noen som kunne ta støyten for alle? Jeg tror dette svaret ligger nærmere enn at Kirsten Flagstad hadde nazisympatier.
Bokens tittel derimot – ”La meg være i fred” – forteller derimot om at Flagstad var ”et vanskelig menneske” som det ikke uten videre var så lett å ha med å gjøre. Ikke så å forstå at hun var uvennlig og lite imøtekommende, men hun likte – som Eve-Marie Lund så riktig skriver – å være i fred. Hun likte ikke oppstuss utenfor scenen. Hun avviste til og med VIPs som kom til hennes garderobe for å hilse på. Hun var seg sitt publikum bevisst og hun må ha elsket å synge, men der satt hun også grensen – ved scenekanten, rett og slett. Og det er ikke noe galt i det. Vi velger alle selv hvordan vi vil leve – på godt og vondt.
Eve-Marie Lund gir et spennende innblikk Kirsten Flagstads liv. Det stadig økende antall biografier om henne forteller at ”siste ord” ikke er sagt. ”La meg være i fred” bør leses av alle som har interesse for musikk, for opera, for historien – og for den samtiden det historiske bildet er tatt fra. Boken er kort og godt et stykke Norgeshistorie!
BOKFAKTA:
La meg være i fred
en bok om Kirsten Flagstads liv
Forfatter: Eve-Marie Lund
ISBN: 9788291614779
Forlag: Arneberg forl.
Språk: Bokmål
Format: Innbundet
Trykket: 2008
Utgitt: 2008
Sider: 518
Nivå: Voksen
Jørn-Kr. Jørgensen
Redaktør -