Ole Paus og Asbjørn Bakke
For en mann
Forsiktig og ydmykt bør leseren begynne å bla i Ole Paus’ bok «For en mann». Den gode nasjonalskalden døde av komplikasjoner etter hjerneslag. Stemmen til skalden ble borte.
I det de kaller «opptakt til en selvbiografi» forteller Ole Paus om sitt liv; om barndom, foreldre, ekteskap og barn – og om en uendelighet av spillejobber. Om satire, om sanger og hvordan de ble til og om strev og slit for å komme seg gjennom verden. Om plateinnspillinger og konserter.
Å leve som Ole Paus gjorde må ha vært slitsomt. Å være på reisefot og alltid ha forventningens press over seg har en pris. Og han måtte «betale» mot slutten av sitt liv ved ikke å makte å være aktiv lenger. Ingen tok dette tyngre enn Paus’ selv og hans publikum. Han var en sjelden satiriker av både rang og klasse som kunne sine ting og vel så det. For sin kunst fikk han derfor mot slutten av sitt liv Kommandørkorset av St. Olavs Orden. Vel fortjent.
Etter at Ole Pus sluttet å skrive – han hadde ikke tid til mer eller det falt seg ikke slik, har Aftenposten-journalist Asbjørn Bakke skrevet et langt etterord som forteller «videre og bredere» om Ole Paus’ liv. Både Paus tekst og Bakkes tekst er glimrende kilder til forståelse av mannen og kunsten.
Denne anmelder var så heldig å få være med på en av Ole Paus siste forestillinger på «Latter» i Oslo. «Skilt ved fødselen» het oppsetningen sammen med vennen Jon Niklas Rønning. En glimrende forestilling med sanger og satire på et høyt nivå – både til underholdning og ettertanke. Den kvelden gikk jeg med både glede og sorg fra «Latter».
Mennesker som har levd en stund husker Ole Paus fra forestillinger, plater og TV som den samfunnsrefsende trubaduren. Og det er takket være han – og det er en påstand – at samfunnet gikk noen centimeter fremover pga. han.
Boken «For en mann» er en åpen bok hvor vi møter Ole Paus med åpen brystkasse og hvor han forteller om «alt». For den som er glad i Ole Paus er dette både morsomt og trist – en blanding av søtt og surt, men aller mest fortelles det om en mann med kjærlighet til mennesker og livet.
Vi blir ikke ferdige med Ole Paus selv om han er borte for våre øyne. Hans sang og tekster vil leve lenge i den norske folkesjela.
Jørn-Kr. Jørgensen