Tormod Halleraker og Fredrik Horn Akselsen
Det fullkomne bedrag
Krig kan få oss mennesker til å gjøre de underligste ting. Men med tilfellet løytnant Birger Sjøberg stiller det seg litt annerledes. Han drev et slags dobbeltspill i forhold til omgivelsene og norske (og svenske) myndigheter, men kanskje mest i forhold til seg selv. Spørsmålet er kanskje om han selv visste hvem han var? Det menneskelige sinn har mange irrganger når vandringen i tunellene virkelig begynner.
Essensen er at Birger Sjøberg drev et meget høyt spill; et spill han kanskje ikke ante konsekvensene av, enskjønt noe må ha slått igjennom for de grep han tok viser at han nok var klar over hva han holdt på med.
Våren 1937 dukker Birger Sjøberg opp i Stalon i Västerbotten med grense til Hattfjelldal i nordvest. Han kalte seg forfatter og fikk etterhvert bo i en tømmerhytte hvor han «skrev». I november 1939 reiste han til Finland for å være med i vinterkrigen. Han forsvant like plutselig som han hadde kommet, forteller boken «Det fullkomne bedrag» av Tormod Halleraker og Fredrik Horn Akselsen.
Da krigen kom til Norge 9. april 1040, var han en av ca. 100 svensker som meldte seg til tjeneste for å slåss mot nazistene. Han må ha gjort det godt. Han ble både sersjant, fenrik og løytnant i Kompani Linge, og var såvidt rukket å bli kaptein, med tre sølvstjerner på hvert jakkeslag.
Birger Sjøberg virket med i krigen. Han tok oppgavene alvorlig og var etter sigende «en god soldat» og befalingsmann. Han ble bl.a. dekorert med St. Olavs-medaljen med ekegren, en utmerkelse som henger meget høyt, i tillegg til flere andre medaljer. Han var med på flere operasjoner og tok store risker for «konge og fedreland».
Den 5. juni 1943 var han i London og inngikk da ekteskap med Liv Grannes som var en av mange kvinner som gjorde en fabelaktig innsats for Norge under krigen. I et bryllupsbilde i boken ser vi en smilende og glad Liv, men en meget tenksom Birger i norsk løytnantuniform. Mon tro hva han tenkte på? Kanskje det var alle løgnene han serverte? Ekteskapet viste seg i ettertid å være bygget på en løgn; Birger var ikke den han utga seg for.
Sommeren 1944 ble Birger Sjøberg drept av en granatsplint under en flukt i Eiterådalen sørvest i Vefsn. Han etterlot seg kun en rekke spørsmål, ingen svar – og frem til da var han et mysterium. At han ledet motstandsbevegelsen på Helgeland gjør ikke saken spesielt bedre. De kalte han bare «Sjefen».
Krigen var i en sluttfaste. Sjøbergs lik var begravet i Falstadskogen, og ble sommeren 1945 gravd opp igjen slik at han – og hans avdøde venner og kolleger – kunne får en fullverdig begravelse. Han ble begravet i Vefsn 4. juli 1945.
Der kunne historien ha stoppet, men det viste seg snart at Birger Sjøberg ikke var Birger Sjøberg, men en nordmann som het Nils Berdahl og som var født 29. oktober 1905 i Åfjord. Det eneste han hadde felles med «Birger Sjøberg» var fødselsdatoen.
Det er ikke det minste underlig at hans hustru, Liv Grannes – som senere i livet ble gift med Hjemmefrontens leder og senere justisminister, Jens Chr. Hauge – begynte å lure og å stille spørsmål. Men det var få svar å få og Hauge la lokk på det hele.
Tilfellet «Birger Sjøberg» er god fortalt og forklart i «Det fullkomne bedrag» – en bok som det også er laget en film av som nylig ble sendt på NRK 1. Boken er både underholdende og spennende – og har underlig nok litt av kriminalromanen over seg. Forskjellen er at dette er ekte, realistisk – og på mange måter tragisk – norsk krim.
Men at både du og jeg har noe å lære av å lese, er hevet over enhver rimelig tvil.
Jørn-Kr. Jørgensen