Biskopens forviklinger

Igjen er den tidligere Oslo-bispen, Fridtjov S. Birkelis liv blitt gjenstand for trykksvert. I boken «Giganten og gåten», ført i pennen av Øyvind M. Eide og utgitt på Hertervig Forlag beliggende i Birkelis hjemby, Stavanger, gjennomgås den avdøde biskopens liv i detalj. Nå bør han snart få ro «and RIP».

Biskop Fridtjov S. Birkelis «gåte» er denne: I en periode av sitt liv hadde han en elskerinne, og som Den norske kirkes overhode – som en slags erkebiskop i Norge – er det selvsagt noe som ikke harmonerer med god kristendom og selvfølgelig det 6. bud - «Du skal ikke bryte ekteskapet».

Underlig nok ble Birkelis vei til å bringe sitt utenomekteskapelige forhold til opphør, noe som ligner på en kriminalhistorie: han ble truet med at det skulle offentliggjøres og han betalte penger for å bevare tausheten. På mange måter overgår dette kristen- og misjonsfolkets villeste fantasi, men slik var det og til slutt kom det hele opp til overflaten med fordømmelse, løgner og avskjed som biskop.

At dette kan gjøre hvem som helst både deprimert og lei seg, sogar hjertesyk, er ikke vanskelig å forstå. Birkeli tok konsekvensen av sine handlinger og etter et følelsesmessig og kirkelig rabalder, var han nesten på fortere enn en, to, tre ikke lenger Den norske kirkes overhode med rang rett under H. M. Kongen.

Fridtjov S. Birkeli var først og fremst misjonsmann med kall til å evangelisere Guds kjærlighet. Det gjorde han både på Madagaskar og flere andre steder, og han drev det langt både til Misjonshøgskolen, til Det Norske Misjonsselskap hvor han bl.a. var redaktør og inn i Det Lutherske Verdensforbund hvor han var leder og direktør. Som sådan var han også en betydelig europeisk kirkeleder med vidd, visjon og visdom, og som den lutherske kirken over hele verden lyttet til. I tillegg skrev han mye, og mange av hans bøker og skrifter brukes den dag i dag som lære- og støttelitteratur i ulik sammenheng. Ingen tvil om at han på sitt fagfelt var en ener og at hans navn fremdeles lyser med gullbokstaver på «misjonshimmelen» om den finnes. Ingen tvil om at han var «gigant» på sitt område.

Men så gikk det som det gikk. Etter avsløringen hvor hele bispekollegiet og mye annet skal ha dirret i harnisk, fortvilelse og sorg, ble Fridtjov S. Birkeli etterhvert repatriert. Han kom aldri tilbake som biskop, men som forfatter og eminent forsker fortsatte han til han døde plutselig og uventet i en stol på hytta.

I boken – som kirkeinteresserte absolutt bør lese – fremstilles det som om Fridtjov S. Birkelis liv var en «gåte». I et meget interessant og psykologiserende kapittel forklarer forfatteren om de bakenforliggende årsaker til biskopens handlemåte. Det antydes kjærlighets og tapsopplevelser tidligere i livet, og at disse på en måte kompenseres ved annen type adferd. I dette tilfellet ekteskapsbrudd. - Ja, det er en teori og en forklaringsmodell som man godt kan bruke for å forsøke å forstå «gåten». Det kan hende det var mye enklere enn som så; at biskopen levde ut sin forelskelse og sine følelser, og var et syndig menneske som alle oss andre. Verre behøver det ikke å være.

Fridtjov S. Birkeli ble på sett og vis «reddet» av overlege Gordon Johnsen og hans kone Inga. Opphold ved Modum Bads Nervesanatorium satt den falne biskopens liv i et annet perspektiv, og om han ikke fikk et nytt syn på livet, fikk han oppleve det viktige av alt: tilgivelsen. Den er helbredende og bør aldri underkjennes.

Jeg ser det slik: Fridtjov S. Birkeli – og hans hustru Borghild og flere andre – gikk en lang og vanskelig vei med sterkere så prøvelser nesten noen kan makte å bære. For biskopens vedkommende fremhever forfatteren flere ganger at tap av ære var verre enn alt annet. Det stusser jeg litt over. For tap av ære er noe av det som betyr aller minst i vår kultur. At han beholdt livet er viktigere. I andre kulturer er det interessant nok jevngodt med selvmord. Det begikk ikke biskopen.

«Giganten og gåten» er en spennende bok. Den er i tillegg til en slags biografi over Fridtjov S. Birkeli, også en bok som gir psykologisk innsikt og kanskje også forståelse i et urolig sinn preget av levd liv. 

 

 

Jørn-Kr. Jørgensen