Vigmostad Bjørke
Som hund og katt
Boken «Som hund og katt» av Mari Grydeland med illustrasjoner av Fredrik Skavlan er noe av det beste jeg har lest om oss «katt- og dyremennesker» på lenge. Humoristisk, to the point og uten å overdrive i sentimentalitetens fortapelse, skriver Grydeland om kjærligheten til dyr. Kort og godt.
Det er på det rene at noen av oss er hundemennesker, mens noen er kattemennesker. Det betyr bl.a. at katten har større tiltrekning til noen enn andre, og at hunder trives best i noen andres selskap. Hvis det ikke er omvendt? På mange ulike måter og med mange eksempler forteller Mari Grydeland om dette på en elegant og lettfattelig måte i en enkel og konkret språkdrakt som gjør «Som hund og katt» til en fornøyelse å lese.
«Slik er hunde- og kattemennesker» er bokens undertittel, og det er det boken forsøker å få fram – hvorfor noen av oss er som vi er. Dypest sett er dette en vitenskap vi neppe noen gang får svar på, men Grydeland nærmer seg området, og det kan godt hende hun har lett i mange av sine postulater. Vitenskapen har foreløpig ikke kommet med noen endelige svar og konklusjoner – og det vil de neppe noen gang gjøre.
«Bør man skrive ut dyr på blå resept?» er en problemstilling Grydeland griper fatt i. Og det kan være fristende å rope JA så det gjaller fra nord til syd og i alle himmelretninger. At dyr er med på å gjøre noe med oss – enten det er hund eller katt (eller hest), er hevet over enhver tvil. Dyr er til glede, til nytte, til kunnskap og til kos.
Denne anmelder oppholdt seg en lang periode i Sverige. I nærheten lå det et aldershjem – splitter nytt og hypermoderne med egne leiligheter for de eldre og stor stue hvert sted korridorene møttes. Der var det bilder på veggene, det var malt i friske farger, det var radio og TV, piano, kaffemaskin og alt man trengte for å få opplevelsen av at man levde flott. Men det var noe som manglet ...
På et allmøte ble dette diskutert. Jeg var selv tilstede, og noen foreslo at man skulle kjøre inn seks 250 liters akvarier med fisk som de eldre kunne se på. God idé ble det konkludert med, men ikke god nok.
Så var det en ung pleier som sa: «Hva om vi kjøper fire, fem katter som kan gå rundt i korridorene og som beboerne kan mate og kose med?» Han ble i løpet av fem sekunder nedstemt til under null.
Men stedets forstanderinne var en klok dame. Hun skaffet fem katter, slapp dem løs i korridorene – og nesten før noen andre var aldershjemmet blitt en «snakkis». Et sted folk trivdes mye bedre enn før, et sted folk stod opp frivillig om morgenen for «de måtte sjekke katten», et sted hvor det var fred, glede og harmoni. Og et sted hvor de demente fikk katten på fanget og begynte å klappe – og smile! Slik virker dyr. Spørsmålet er om det er den ubetingede kjærligheten som virker og som gjør at hjertene varmes opp og blir helere og mykere, og at hjertene blir gladere?
Akkurat dette skriver ikke Mari Grydeland om, men det kunne hun godt ha gjort, for det hører med til den store historien om «dyr og mennesker».
Jeg har gledet meg i timevis med denne boken. Den treffer blink hos oss mennesker igjen og igjen, og Fredrik Skavlans illustrasjoner gjør boken enda rikere å bla i og lese.
Jo, denne boken var morsomme og gode saker. Selv forlagsredaktøren takkes i etterordet som et «klokt og tålmodig kattemenneske». Det må borge for kvalitet!
Jørn-Kr. Jørgensen